08 desember 2005

NHO er sure på flygelederne

Stakkars NHO, stakkars næringslivsledere, stakkars menn i dress som reiser mye og som av og til kommer for sent til møter. Forbanna selvgode idioter. Hvor langt ser de utover sin egen nese? Selvfølgelig er det dumt å komme sent, men er det så mye viktigere at næringslivet skal på møter enn at andre skal komme fram? Hold møter over nettet om det er så ille. Og skal de da skyte på flygelederne fordi de er syke når de faktisk ikke er så mye borte fra jobben som næringslivsmenneskene selv?
Vend skytset rundt mot næringslivet. Forbanna selvgode idioter.

07 desember 2005

Kurvball du liksom

En vanlig misforståelse, til og med på Wikipedia har de den, eller hadde til jeg prøvde å gjøre noe med saken i all hast (og Tor Guttu hadde feilen i sin Norsk Ordbok en stund): Kurvball er ikke basketball. Korbball er en egen sport, en tysk kvasi-basket-ting som spilles på lavere kurver og har flettet inn etpar håndballregler. Korbball er kjedelig og rart (men stort, faktisk større enn fotball (men ikke basket) iflg denne siden:
http://www.volleyball.no/t2.asp?a=149560&x=1
Men det er ikke det samme som basketball, ikke på langt nær, ærlig talt...

Darko da...

Liten info om Darkos seneste eskapade. Ikke bare har han spilt dårlig og dermed fått mindre spilletid i det siste, men i forrige kamp prøvde han å blokke et skudd ved å ta hånda gjennom kurven nedenfra og slå vekk ballen idet den falt oppi... Sånne ting kan nybegynnerbasketballere finne på og tro de er subtile, men en NBA-proff? Ikke meget imponerende.

05 desember 2005

bussnorrambo

Et lite hjertesukk bare, helt i tråd med andre hjertesukk her, med samme tema og samme innstilling, et nokså standard hjertesukk men like fullt er forbanne hjertesukk, hør mitt hjerte, o ve, o akk, og ve - sukk.
Bare dette: hva i granskauen motiverer mennesker som drar så hardt i buss-stopp-snora at den nesten ryker? At den strammes helt bak og helt fram i bussen så stramt at den kan brukes som banjostreng? AT man bruker all kraft en noensinne har trent seg til i armen å dra ned, så fort og brutalt man kan. Sukk.
Det var bare det. Surf videre. Ingenting å se på her.

02 desember 2005

Jeg angrer!

Nettet er brutalt. Gamle synder bevares for all ettertid.
I 2001, tror jeg det var, anmeldte jeg et teaterstykke for Universitas. Og uerfaren som jeg var, og akkurat da forlest på Samuel Becketts altfor snille anmeldeser av kompisers dikt. Og jeg ble panegyrisk av et mediokert stykke, og ingen skjønte helt min glede. Heller ikke jeg. Jeg ville bare glemme.
Men se linken over, og følg linken derfra til Universitas, og presto pesto: min gamle anmeldelse åpent til skue...
Søker man "Jostein Sand Nilsen" på Google, er dette nesten alltid på første side... Det må endel innsats til for å forandre, men det må forandres... mfrhm...

Fire underaper har sex med hele Tromsø

Jo, de er rimelig teite disse fire Tromsø-mennene som har et veddemål om hvem som kan nedlegge flest damer i løpet av året. Rimelig lite empatiske og lavpannede. Jeg lar meg ikke akkurat imponere.
Likevel er det nokså primitivt å møte dem som hun fra sosialmedisinsk senter gjør. (Ta høyde for Nettavisens tabloidisering her...) De er ikke aper engang, de er under aper, der er umennesker, de er latterlig ynkelig nederdrektige dustefjotter av en annen verden. Heng dem i nærmeste tre.
Men hvorfor er det bare mennenes skyld? Kan det ikke hende at kvinnene ikke er ute etter mer enn mennene? Ikke minst nå som saken er ute, vil det ikke være stadig flere som skjønner hvem disse fire er - vil det da være feil når to voksne mennesker begge vet hva de går til?
Hvorfor tas det for gitt at alle kvinner som blir med en av firerbanden hjem er bare ute etter ekteskap og et liv sammen, at sexen nærmest er en lidelse de må gjennom?
Selvfølgelig er det ikke spesielt bra å være slepphendt med preventive gummihatter, og igjen, jeg sier ikke mennene er spesielt aktiverdige, om det er ordet.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at deres oppførsel hadde vært helt ok hadde de vært kjendiser, store menn med mye penger... Makt...

(Samtidig hadde Aftenposten et oppslag i går ca om at mennesker i kreative yrker har flest sexpartnere. Er det en link?)

25 november 2005

vitenskapelig skjeggtesting

På skolen nå lar jeg elevene stemme over hva slags skjegg jeg skal ha til jul. Fordi det er gøy, fordi det gir men noe å bruke timene til, fordi de jobber mer når de føler det har noe å si og de har makt, fordi jeg vil teste et eller annet skjegg men ikke helt våger det uten å ha en unnskyldning.
Det, selvfølgelig, er direkte pinglete. Det man burde gjøre er å ta den helt ut. Som mannen i tittellinken.

Det verste (beste) er at han seks uker senere fremdeles så helt forjævlig ut...

19 november 2005

Alternative i hue

Er det slemt å le av mennesker som er selverklært alternative i huet?
Jeg skal med bror på alternativmessa i Oslo Spektrum i dag, vi skal le oss skakke av alle de uendelig teite tingene mennesker faktisk tror på. Alle de uendelig teite tingene de faktisk bruker hele livet sitt til, alle de usannhetene de presenterer som sanne. Healing i diverse former, fargemassasje, regresjon, tidligere liv, åndelighet, kanskje en og annen ufolog - det eneste de har felles er at de ikke er anerkjent, og at de trolig aldri vil bli det. Er det en paraply å ville samle seg under? Hei, ingen liker meg og ingen liker deg og alle vet at vi bare snakker svada, skal vi slå oss sammen? Mhjo, det kan bli en lærerik dag på en mindre lærerik messe.
Når jeg kommer hjem kommer jeg til å angre på å ha betalt 150 penger for sånt tull...

17 november 2005

ordlek

Semandetja.
Linken i tittelen fører til en side med helt meningsløse men nettopp derfor spesielt morsomme programmer for lek med ord. Anagrammer, fokortelser, spoonerismer etc etc. Dessverre bare på engelsk, men ikke desto mindre fascinerende.
Så nå gjelder det bare å utdanne seg til datamann og få lignende ting på min norske side, om det norske språket.
Det kan ta noen år.

10 november 2005

Jeg er så sliten

Det er de man sier, det er det som er tingen har jeg skjønt. Å, jeg har så mye å gjøre, jeg er så utslitt, jeg har brukt alle mine krefter og har ikke flere igjen. Har ikke tid til dette, har ikke krefter til dette, har ikke noenting og det er en fæl verden som falankserer mot meg... Jeg er så sliten...

Det rare er at de som snakker på denne måten, hisser seg så opp og blir så gira av alt snakket om slitenhet at de A) ikke virker slitne i det hele tatt B) bruker så mye krefter på å klage at de etterpå bare blir enda mer slitne. Eller: det er ikke rart de synes de er slitne om de roper ut hele tiden at de er så slitne at de ikke lenger kan rope.
Man blir sliten av å høre på dem...

08 november 2005

trangen til å se etter banenbussentrikkentoget

Hvorfor stirrer alle på t-banen idet den ruller inn å stasjonen? Hvorfor ser alle mot den ankommende banen før de tar opp posen eller bagen sin? Jeg mener, alle hører jo at den kommer, og alle hadde uansett sett den om de hadde sett rett fram, og ingenting forandrer seg om man vrir hodet mot venstre.
Neste gang, tenkte jeg forrige gang, skal jeg se til høyre og møte blikket til hele perrongen. Neste gang, det vil si denne gang, så jeg rett fram, rett fram, banen kom dundrende og jeg resignerte mot venstre. Fulgte banen inn med øynene som om den var en farlig tiger man måtte stirre i sjakk.
Neste gang, sier jeg nå, skal jeg bare se rett fram, uansett hvor sinnsforvirret jeg da virker, hvor uimottagelig for sanseinntrykk, hvor psykologisk avstumpet eller pervertert. SKal ikke late som om jeg sender vktige smser engang, eller leser dype tanker langt nedi en bok. SKal bare ikke bry meg om å se banen inn siden jeg, i motsetning til ale andre, er fullt klar over at den kommer og hvor den stopper.
Håper bare ikke sjåføren blir iritert over manglende høflighet.

07 november 2005

Mitt beste snøminne

Det beste med snø var alltid de uhyggelige gledene man fikk når man hørte om fæle ting. Eller, bedre sagt, når man fikk høre at snøen egentlig var kjempefarlig og egentlig burde skys som pesten.

Mitt beste minne er en gang hjemme i foreldrehagen, jeg er kanskje fem år, kanskje åtte, det er litt ullent akkurat når det var, jeg har akkurat smakt snø, jeg kjenner fremdeles det halvt sandete halvt ryggradfrysende kle stoffet fra votten mot tennene,jeg må ha vært barnehagealder, snøen har akurat smeltet ned gjennom halsen min, tung, våt snø, det er enten om høsten eller våren, gammel snø, det er om våren, snø fra november som endelig har smeltet fram igjen, med et lite lag nysnø på toppen, jeg har grav med votten og smakt den luftige, hvite snøen smelte sammen med etpar sandkorn og rester av snø fra i fjor, det lesker på helt andre og kanskje bedre måter enn saften farmor alltid gir oss, jeg skal til å smake igjen da jeg hører Tommy, jo, barnehagealder, nabo-Tommy med de store øra, som flyttet i første klasse, Tommy, ikke øra, rope ut bak meg, han kan ikke si R ennå: Øj, det el falig å spise snø du kan få malk i magen.
Ah, gleden ved å uanfektet spise videre på ren trass...

Nettet nå

Noe av det beste med internett er at man hele tiden kan oppdatere ting, endre sider etter hvert som ny info sniker seg inn i ens lille hode eller andre bakgrunnsfarger gjør seg gjeldende på motefronten. Noe av det verste er at man hele tiden må oppdatere og endre og på den måten aldri kommer i mål...

Jeg har fått meg egen hjemmeside nå, www.nisto.net, og selv om den så langt er helt genial, er den ikke på langt nær så genial som den er ment å være. Ennå. Så selv om debn e rverdt å dele med mennesker, er det med tungt hjerte jeg faktisk gjør det. Hva er det bissnissguruene sier, det er bedre å lansere ting med brask og bram enn å snilke det inn i verden?
Vel. MAn får sette sin lit til at nettet nettopp er en sånn arena hvor nyheter sprer seg sakte, nesten osmotisk, at man siver inn i stadig flere områder ev det hele.
Og at counteren kommer over hundre snart...

Hælløs gåing

På min videregående skole var det en mann som ikk helt uten hæler. Det så helt bisart ut. Istedenfor å strekke ut beinet, plante hælen i gulvet, rulle på fotbladet og skyve fra med tærne, som andre mennesker, satte han hælen såvidt nedi, la all vekten på tærne, skjøv hælen fort opp, og utførte hele den vanlige fotbladrullingen på tåballene. Det var som om hælene hans gjorde vondt hver gang de berørte bakken. Denne mannen var en nerd i beste eller verste mening, genial i realfag men sosialt mistilpasset. Jeg klarte ikke å like ham.
Siden den gang har jeg sett på folks hæler og visst, det er endel som løfter hælene for tidlig. Kanskje ikke så ekstremt som realistnerden, men dog, de løfter hælen og lar den liksom henge i lufta et øyeblikk eller to før de skyver fra med hele foten. I min 1800-tallsakige iver etter å klassifisere mennesker etter små detaljer har jeg lenge følt at slike hælløftere er sosialt dårlige, stressede, halvfalske, lite hyggelige mennesker uten bakkekontakt. (ELler også et de er konstant på tå hev.) Rett nok har empirien ikke alltid gitt meg rett, men det er like fullt noe i det. Det er noe med mennesker som går på denne måten, noe jeg ikke har helt fattet ennå, noe viktig og essensielt for hele min sosiale omgang med dem.
Den mest lovende hypotesen for øyeblikket er at de er aliens.

TV og tomme blikk

Har du noensinne sett bilder av mennesker som ser på tv? Eller selv sett på naboene under en tv-titte-seanse? Har du noensinne sett så tomme øyne? Uansett hva annet man driver med, så virker det som om tv-titting er det mest hjernedøde. Man ler sjelden av tv, stort sett er det bare ensomme mennesker som gjør det for å overbevise seg selv om at de er to- eller mangesomme. Man komuniserer ikke med tv-apparatet, man skrur av all aktivitet og bare tar imot, uten å la seg overvelde, sjelden å la seg fengles i noen særlig grad - men akkurat så mye at man ikke river seg løs og gjør noe annet. Selv internettbrukere har øyne som lever mer. Selv trav-tilskuere, selv skoleelever. Selv det å kjede seg halvt i hjel under en forelesning gir deg mer levende øyne enn tv-titting.
Ikke for det, tv er en fantatsisk oppfinnelse som kan binde verden sammen på helt andre måter enn den ble bundet sammen i for-forrige århundre. Man kan lære mye og oppleve mye, alle flosklene om glimrendehetenved fjernsynet. Men er det verdt det når man tydeligvis tømmer seg selv gjennom øynene samtidig?

Jeg skal ikke demonisere tv, det blir bare teit. Jeg bruker endel timer på www selv, det trenger ikke være så mye bedre. Men, fader ta, det hadde ikke skadet noen å låse teven sin inne i et skap noen månender.
Om ikke annet for å la gjester slippe å se alle nyhetssendinger på alle kanaler bare fordi "man må følge med i verden"...

06 november 2005

Darko spiller i jevn kamp

I fjor spilte Darko ikke én kamp som betydde noe. Alle hans minutter i fjor kom i kamper som alt var avgjort den ene eller den andre veien.
I år, derimot, har han blitt byttet inn lenge før kampene har vært avgjort. Han har betydd noe. Som i denne kampen mot Boston, hvor Pistons vant i siste sekund.
Og det vises. Sine to første sesonger hadde Darko elendig treffprosent på topoengsskudd, under 30%. De to første kampene i år har han skutt to ganger - og truffet to ganger. Han er blant ligalederne i blokker per minutt (men ikke blokker per kamp, han har ikke spilt nok minutter til det) og faktisk også steals per minutt.
De fleste artiklene på nettet er nå overbevist om at Darko tar et gigantisk skritt forover i år. På den annen side er bare det å spille noenlunde ovcerlevelig et stort skritt, men...
Med sine to steals etter to kamper har han allerede like mange steals som under alle de 37 kampene han spilte i fjor...

05 november 2005

Sukkererter

De selger små sukkererter på Ica. Eller, sukkerertene er vel normale, men den plata de ligger på er liten. Det er kanskje plass til 30 ertebelger der. Og prisen? 25 kroner, ikke langt unna én kroner belgen. Og likevel kjøper jeg et titall i uka.
Det er selvfølgelig fordi det er godt, å slafse sukkererter er langt bedre enn å slafse lakrisstenger eller potetgull, men det er en annen grunn som er minst like viktig: på pakkene står det nemlig hvor de kommer fra. Kenya. Og jeg kjøper to-tre-fire om gangen og slenger ut penger i ren sympati med bøndene fra Afrika.
Men så tenker man seg litt om og så vet man ikke lenger. Hvor stor del av de 25 kronene går til bøndene? Hvor stor del går til vesterlandske fraktfirmaer, til norske speditører og butikker? Hvor stor del, framfor alt, går til tollen som skal beskytte de norske bøndene? De norske sukkerertprodusentene...?
Når alt kommer til alt sponser jeg kanskje kenyanske bønder med etpar øre. Selv om sukkerertene i seg selv smaker godt, vet jeg ikke om det er nok til å få en god smak i munnen.

04 november 2005

Gester: å ro

Noen ganger slår verdens relativitet en i øynene.

Nei, forresten, det ble en lit pretensiøs setning.
Sånn kanskje: noen ganger blir man overrasket over hvor snevre grensene for ens egen verden er. Hvor mye man tar for gitt at andre også vet, for så å oppdage at de vet enda mindre. (Hvor ofte hører man ikke "Vet du ikke det engang!" når man beveger seg blant menneskene?)

Som gesten for å ro. Enten legger man henda oppå hverandre, med begge håndflatene nedover nedover, og vifter med tomlene. Eller så tar man den fullt ut og beveger armene og til og med hele overkroppen som om man faktisk ror med ordentlige årer. Det er da en vanlig gest? Når noen prøver å ro seg unna noe de har sagt, vil vel alle skjønne hva det dreier seg om?
Blant elevene, blant de femti elevene jeg spurte, var det én som mente han hadde sett debbe gesten før. Én. Og selv når eg forklarte hva det betydde, ristet de fleste bare på hodet og syntes det var en teit ting å gjøre.
Var det også en tidsbestemt gest? Døde den i likhet med andre gester, de som er helt ute på dato? Varte den bare noen få år? Eller bare en bestemt del av landet?
Det er litt trist. Det er nesten så man får lest til å skrive en norsk versjon av Desmond Morris' Gestures: http://www.sirc.org/about/desmond_morris.html.

Eller, selvfølgelig, lære de små barna å ro...

03 november 2005

Humor og pedagoger

Det er helt forferdelig når mennesker har en annen humor en deg. Og ikke bare at de ikke liker de samme Monty Python-sketsjene eller synes Jim Carrey er morsommere enn Harald Eia, men at de er på en helt annen planet hva gjelder latter og komikk også i hverdagen, også i samtaler over en kaffe eller hva som helst.
Bjertnes vgs hadde besøk av en pedagog i dag, en VIP-pedagog og en annen som var klinisk pedagog. Jeg fikk aldri med meg hva VIP stod for, men de hun og den kliniske snakket begge om psykisk helse og hvor viktig det var å ta faresignaler på alvor og å få elevene til å skjønne at det er viktig med psykisk helse og at alle kan rammes av psykiske ting etcetc. Delvis åpenbare ting, delvis viktige ting, delvis bare svada, alt sammen urimelig kjedelig. (Så lenge siden Blindern at man har glemt hvor kjedelig det kan være med forelesninger...)
Uansett, etter å ha gått ut etter forelesningen for å snakke med en lærer, gikk jeg inn igjen for å hente en film pedagogdamene hadde til utlåns. Buddy, var det, en god film å samtale rundt og diskutere psykisk helse på grunnlag av. (Det var den andre lærerens ide å se den, men.) Der inne står tre (!) pedagogdamer, etpar lærerdamer på vei ut, og en lærermann med en film i hånda: Requiem for a dream, en tøff, kunstnerisk god film med en tanke banal moral.
Først listet jeg meg opp til lærermannen og prøvde å rappe filmen fra ham. Nei, dessverre kjære kolega, den filmen er opptatt. Ingen smilte, men lærermannen virket i det minste mindre skremt enn damene, han er vel vant til sånt fra min side. Når jeg avfeide det hele og prøvde å få dem til å skjønne at jeg tulla, som man gjør når man viser at det er spøk, ler og rister på hodet og går et skritt bakover og legger stemmen i et annet leie eller hva faen man gjør - da så to damer vekk og den siste tomt, nesten vantro på meg.
Lærermannen spurte meg om REqueim for a dream, siden jeg hadde sett den. Jeg sa at den nok passet for klassen hans (som også jeg har), de var tøffe der. I alle fall, la jeg til, så vil nok de fleste klare å unngå å besvime.
Hehe. To av damene så vantro på meg. Jeg spurte den ene av dem, hun som var VIP, om hun hadde Buddy fremdeles, den lå ikke på bordet. Nei, sa hun, den er utlånt, den må du nok leie selv. Ånei, sa jeg veldig liksomoppgitt, det blir jo masse masse penger, ojojoj, det er jo helt umulig, hva skal jeg gjøre?
Tre damer så vantro på meg og jeg følte men fristet til å se vantro tilbake. Ville ingen av mine tullete spøker gi meg et smil eller engang et aksepterende blikk?`
KAnskje man skulle vente det, pedagoger i skoleverket, de ånklie pedagogene som jobber som rene pedagoger langt fra vanlige lærerarenaer og klasserom, må være noen av de mest forståelsesfulle, alvorlige, empatiske, anti-tullete menneskene som finnes. Og jeg mener det som en fornærmelse. De tar _alt_ alvorlig, de legger ansiktet i dype folder når de hører at eb elev har dasket en annen på ryggen, de kobler inn alle mulige slags ekspertmennesker for å rette opp de skadene de unge pådrar seg i sosiale sammenhenger.
OK; jeg overdriver. Men hjelp meg ut av denne knipen: i halvannen time hadde VIP-pedagogen snakket om at det er uhyre viktig å få sosial aksept, å inkludere alle elevene i det sosiale fellesskap (de som foretrekker å gå alene av og til må kurereres for enhver pris), å være en del av et sosialt fellesskap som gir deg gode tilbakemeldinger. Alt sånt, mennesker må lyttes til.
Og så ser hun rart på meg idet jeg tuller som jeg alltid gjør og som de fleste andre mennesker om ikke liker så i alle fall skjønner er med gode intensjoner? Jeg mener hAllo, liv og lære, liksom?
Om moralen gjelder hvem man skal tulle med og når, tar jeg den ikke til meg. Jeg har tullet for lenge til det.

Negler

Hva er det med lange negler? OK, de er uhygieniske, i alle fall litt, men hvorfor reagerer man så sterkt på en gutt med lange negler? HAlvparten av alle de kjærestene jeg har hørt om, har sagt at de han de er sammen med har for lange negler. Til og med min egen kjæreste sier det.
At de er uhygieniske kan ikke da være hele grunnen. Det er ganske mange ting som er like ille, og litt dritt under neglene har ikke drept så mange. Og det er jo heller ikke møkka som er ille: selv å rense neglene kjemperene er ikke nok eller bra, de må klippes ned til de nesten ser nedbitte og forkrøplede ut. Som om det er neglene folk ser på når de treffer nye mennesker, som om all håndhilsingen egentlig er et skalkeskjul for å studere den andres neglrenslighet og neglpertentlighet. HAr du korte negler, er du også snill og høflig og omtenksom og verdt å satse deler av den tiden du tilbringer her i verden på.
Selv har jeg nesten aldri klippet negler, bare latt de vokse av seg selv, som de jo vanligvis gjør, og så revet dem av når de ble for lange. Utallige ganger har jeg rispet opp med- og motspillere på basketbanen.
Ja faen, det er et argument, man burde klippe negler før man spiller basket. Men det er en rent praktisk ting: de fleste argumentene fra min og andres kjærester er estetisk, klipp neglene, det ser forferdelig ut. Og det er det jeg ikke skjønner. Ser det virkelig så ille ut? ELler er det kanskje en kjønnsmarkering kvinnene ikke vil overlikestille? Kvinner rene, lange negler - menn møkkete, korte?
I morgen skal jeg kjøpe meg neglsaks etter å ha fått det mast i meg den siste måneden. Jeg vet ikke om det er et nederlag eller en bonding-ting.

Kondis (og alder??)

Det er tøft for en tidligere kondiskonge å spille innebandy med lærerne på jobben og være den første og eneste som bøyer seg andpustent ned med henda på knærne. Det er tøft, ikke minst fordi det ikke på alngt nær er et høyt nivå, det er et vanlig bedriftsidretssnivå, noen kan mye og noen kan lite og det er lettere for de flinkeste å tilpasse seg nivået til de andre enn omvendt. Ren hyggesport, blir det av det.
Og så står man der krokbøyd og puster tungt som en blåsebelg begge veier.
Enten har jeg fantastisk dårlig kondis om dagen. Eller så har alderen slått inn, selv om de fleste er tjue år eldre enn meg. ELler så, ja det må det være, eller så er jeg blitt veldig astmatisk i det siste.
Det det er. Jeg må snakke med en lege. Det virker alvorlig.

02 november 2005

Dagbladet kjøpt opp på din side

VAnligvis leser jeg Dagbladet på nett av og til, men vurderer jeg nesten å slutte. For etpar dager siden hadde de en rar leilighetsannonse som toppsak (!) og i dag har de en engelsktest som er utviklet av et nystartet firma. Linken fører deg rett til testen. Disse er langtfra de eneste eksemplene. Og man spør seg: hvor stor forskjell på annonser og redaksjonelt stoff er det egentlig i Dagbladet? Hvor lett er det å kjøpe seg srtikler på dagbladet.no? Og ikke minst: hvorfor faen skal jeg gidde å surfe forbi en dårlig sammenrask av annonselinker på Dagbladet når jeg søker etter nyheter? Til og med på VG har de i alle fall nyhetssaker på toppen...
Den beste tingen med det nye firmaets engelsktest? At gjennomsnittsresultatene er beregnet ut fra en tysk database, slik at, som en firmamann sier i artikkelen, nordmenns resultater vil bli kunstig høye helttil de har fått et norsk gjennomsnitt fra en norsk database. (Som de jo får i og med at dagbladlesere tar denne testen, dumme som vi er...) Nordmenn er dobbelt så glinke som tyskere: i fasiten var alt under 7 veldig dårlig, alt over 17 veldig bra - jeg fikk mellom 37 og 50 og er tross alt ikke så genial...

Darko i avisene før seongen

Og her: http://www.detnews.com/2005/pistons/0511/02/E05-369037.htm

Darko er i avisene og det skumles at at blir noe mer enn helt utrolig elendig. Den ane artikkelen sammenligner ham med Raef Lafrentz, femtevalg for noen år siden, og med Shawn Bradley, andrevalg (som Darko) noen år før der igjen. Lafrentz har en grei kariere med rundt 10 poeng per kamp, mens Bradley, som nylig la opp, hadde en god blokkekariere men ikke så myer mer.
Det er selvfølgelig å sikte for lavt. Darkos karriere kommer til å ta helt av, han kommer til å bli en all-star og en megsastjerne og det som verre er, kommer til å lede Serbia Montenegro til mesterskapstitler de neste ti-femten årene.
Jeg har aldri sett ham spille og kommer neppe til å gjøre det med det første heller - har ikke Canal+, har ikke engang teve - men det er rart det er så mange som avskriver ham helt. Han er 20 år og ar aldri fått sjansen ordentlig, han er center/forward som i likhet med de fleste store krever litt tid for å venne seg til det fysiske spillet i NBA, han kan gjøre det meste og, bambarbam, HAN LEDET NBA I BLOKKER I PRESEASON.

Dessuten er han tilfeldigvis min baskethelt for øyeblikket. Man må bevare sine helter så lenge man kan...

31 oktober 2005

stavefeil

Det er endel stavefeil i denne bloggen. Jeg innrømmer det. De ær endll stvfiel. Men det er fordi jeg er midt mellom tøtsj og tofingersystemet, det blir endel feil når man byter system på den måten. Og i dette limboet kommer jeg til å være en studn siden u-tasten på alptopen min er borte og må behandles med forsiktighegt for at den iokke skal gå helt i baklås...

Buseplukking

Det er en gammel og slitt ting at menn sitter i bilkø og plukker seg i nesa i den tr at de ikke blir sett. En gammel og slitt klage fra kvinner som ikke på langt nær plukker seg i nesa like ofte. Faktisk er det en av de tingene kvinner nevner først når de skal klage over menns generelle ekkelhet, menn stikker fingeren langt inn og drar ut gugge - kvinner gjør det ikke. Isj, ekkelt.
Alle sier Jeppe drikker, men spør noen hvorfor Jeppe drikker?
Menn har hår i nesa, det er det. På vei ut i det fri setter snørr seg fast i nesehårene og tørker der sakte ut til det formes deigete klumper av ekte busemenner. Det er lite man kan gjøre med det, snyter man seg for hardt eksploderer hodet og man begynner å blø neseblod. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen, men.
Kvinner har ikke så mye nesehår, egentlig ikke noe særlig i det hele tatt. Hvordan skal de greie å skape busemenn da? I barnehagen er jenter og gutter like snørrete, men så fort puberteten setter inn, drar mennene i fra og kvinnene begynner å klage over mennenes fingre som borer seg opp mot øyeeplene - innenfra.
Vel, om kvinner hadde hatt nesehår hadde de boret akkurat like mye, sannsynligvis mye mer. Hvem er det som retter på egne klær hele tiden, tvinner hår, alltid fikler med et eller annet? Kvinnene. HAdde de hatt nesehår, sier jeg, hadde de fikler med buser på måter og i omfang som menn ikke er i nærheten av nå.
Egentlig er kvinnene de verste buseplukkerne av oss alle. Jeg mener, man må jo få gørra ut, det er de menn driver med - men kvinner hadde tillegg fiklet med gørra og gjort den til gjenstand for lange syklubbdiskusjoner. Kvinner er de verste. De mangler bare tilfeldigvis råstoff...

Bøker er det nye statussymbolet

En undersøkelse viser at en av tre engelskmenn har kjøpt en bok bare for å virke intellektuell. Mange kjøper bøker ikke for å lese, men for å ha i bokhylla.
Nå står ikke verden til påske...
Hvor mange bøker står uleste i verdens bokhyller? Hvor mange bøker er ikke kjøpt, satt opp og så glemt eller skviset ut av timeplanen? Hvor mange bøker får man ikke tid til å lese? Hvor mange av disse er ikke store, tunge, klassiske verk? Og hvor mange av disse føler man ikke bør stå framme i den mest synlige bokhylla, om ikke annet så for å pynte opp? Hvor mange bibliofile kjøper seg ikke skakke på bøker de knapt blar i engang, selv om de leser døgnet rundt i andre bøker? _Leser_ man leksika man kjøper?
Hva, til og med interiørdesignere sette bøker i bokhyllene for å gi den rette stemningen i et rom.

Om noen undersøkelser viser det alle vet, må det være denne.

Våte sokker

Når man kjøper sko som puster begge veier, som har en enorm papplapp festet til seg hvor det står at de slipper ut all væte og ikke inn noe som helst, regn holder seg på utsiden og svette joiner regnet - når man tror på reklamen for et par fantastisk par billige sko, har man da rett til å bli skuffet?
Når man har så svette føtter at man etter en halvtime ikke våger å gå på besøk til mennesker av frykt for å måtte ta av seg skoa og forlukte hele stua?
Når det første man gjør når man kommer hjem er å bytte sokker? Gå barbeint inne?
Når man kjenner svetten stivne til is så fort man beveger seg ute i minusgrader?

Tja, det eneste paret jeg noensinne har hatt som ikke svettet kostet ca tusen kroner mer enn det jeg hadde råd til. Det er kanskje ikke lov å bli skuffet da. Stol aldri på reklame.

28 oktober 2005

Darko blokker videre

Darko i en bølgedal? All lufta gått ut av ham? Neinei, selvfølgelig ikke. Ikke helt topp med poeng og returer denne gang, siste treningskamp for året - men se på blokkene, da mann. Tangering av førsesongsrekorden på 6 blokker, og igjen best eller nest best på blokkestatistikken.
Men det er først nå alvoret begynner: 1 november er det ikke lenger bare trening.

Om grenser og grensesetting

Egentlig burde det være sånn at man ga maks frihet til den andre og han ga maks frihet til deg og alle levde lykkelig i alle sine dager. La den andre gjøre som han vil, og han lar deg gjøre som du vil, og alt blir bra. ET libertalistisk paradis.
Men det dumme er at det ikke går. Gi en finger og de vil ha hele hånda. La den andre skjelle deg ut uten at du tar igjen, og han skjeller i seks av ni tilfeller bare enda mer neste gang. Ifht elever: la dem gjøre som de vil, og de gjør mye de ikke vil, bare for å teste grenser og utfordre deg til å reagere.
Behandle den andre som et mennske på likefot, og han behandler deg dårligere enn o du behandler ham dårlig nok til at han tror at du er verdt å behandle bra. Kjeft elever huden full, og de får mer respekt for deg.
Jeg hadde en elev en gang som nærmest krevde at læreren satt seg på ham. Bokstavelig talt. Jeg gjorde det etpar ganger selv, men det var flere andre som gjorde det flere ganger. Han skjønte ord, men han nektet å ta dem til seg om det ikke kom til fysisk håndgemeng. Du måtte som lærer vise deg som fysisk sterkere enn ham, ellers hørte han ikke etter. Er det respektløst å behandle ham respektløst nok til å kunne sette seg på ham? (Har noen noensinne skrevet denne setningen før?)
Det finnes mennesker som foretrekker å bli holdt i stramme tøyler fremfor å slipe fri; og de tøylene er det ikke alltid de prøver å bryte løs fra engang. Jeg skjønner det ikke.

27 oktober 2005

Tilbake til fortiden

Hvordan møter man mennesker ti år og en milliard erfaringer senere? Hvordan sier man hei når sist man så dem var de snaut 20 år og veldig ungdommer? Er de blitt enda voksnere enn en selv, har de blitt noe helt annet enn det de var, har en blitt det selv? Totalkræsj eller samme semning som før? Om den stemningen er noe å ettertrakte...?

26 november skal jeg spille reunion-kamp mot mitt gamle basketlag i Halden. Det svirrer slike spørsml selvfølgelig. Men enda mer, og verre:
Hvordan møter man mennesker fra Halden igjen når man er opphavet til begrepet å haldne? Mennesker fra Østfold når man prydet forsiden på Fredrikstad Blad med utsagnet "Østfold er molboland"?
Hvordan møter man fortiden når man egentlig har tent bare framtid siden da?

26 oktober 2005

Hullete bukser

Når man for andre dag på rad oppdager at man har hull i skrittet, og at det (hullet, ikke skrittet) er så stort at det er sosialt selvmord å sitte med beina fra hverandre (og i alle fall å sitte på kateteret med beina slengt på hver sin pultkant), eller å sprike hullete mot de som kommer inn til bokhandelen (med et knyttnevestort hull - men den buksa ble i alle fall kastet) - når man for andre dag på rad knapt våger å gå omkring med lenger skritt enn en treåring av frykt for at boxeren skal springe ut på helt feil sted - når man legger merke til sånt helt på slutten av dagen igjen, eller bare når man lar hendene vandre et sted hvor de merker at noe er galt fatt...
Når man er kommet dit, drar man rett hjem og ønsker seg ny bukser til jul. Og lurer veldig på hvorfor buksene slites mest akkurat der hvor slitasje er absolutt ukult.

Sjakkgenialt

Det er farlig å fraternisere for mye med elevene. Som lærer må man holde en viss avstand og ikke bli for kompis. For eksempel må man unngå å la elevene se film mens en selv tar utfordringen fra en av dem og spiller sjakk. Blir man utfordret i sjakk av en elev, bør man ikke spille. I alle fall ikke mens han ser på film og flytter bare i vanvare, nesten. Og ikke når han er en elev som har det inntrykket av deg at du er en intellektuell, nærmest en über-mensa-mann, mens han bare er en førsteklasseelektropjokk på knapt 17 år.
Jeg har lært. Skal aldri spille igjen. Rett nok vant jeg i håndbak i timen etter mot en 19-åring som ar spilt basket (!), men det gjorde ikke på langt nær nok for å rette opp selvbildet. Knust i sjakk, gjort til pukkel i verdens intellektuelleste spill, lekt med av en som ikke engang gidder lære seg forskjellen mellom I am og He is. Grust til de grader at han ikke gidder å spille mot meg igjen, det er bare kortkastet tid.
Bondesjakk, derimot, er jeg ganske flink i.

25 oktober 2005

Darko igjen

Alle liker Darko i Detroit, i alle fall...

Om det skal skrives så mye om ham at det hver dag er noe å fylle denne bloggen med, slurer jeg litt. Men denne artikkelen var for god.

sebrastripehoppet

Jeg vet ikke om det er fascinerende eller galskap, eller bare totalt meningsløst, men hver gang jeg står og venter på grønn mann i fotgjengeroverganger, klarer jeg ikke å unngå å studere menneskene på den andre siden (og de på min side om jeg står sånn til) for å se om de sebrastripehopper. Og hver gang blir jeg like perpleks, om det er ordet, over at alle faktisk sebrastripehopper denne gangen også. Og enda mer: at jeg, selv om jeg konsentrerer meg hardt, ikke klarer å unngå å hoppe selv. Som om det må tas fart hver bidige gang...
Hoppe er kanskje feil. Et sebrastripehopp er den lille bevegelsen man tar bakover idet det skifter fra rød til grønn mann. Man liksom vugger litt mot hælene før man flytter det ene beinet foran det andre igjen. Som om man blir like overrasket hver gang. "Åy, den røde mannen forsvant igjen, ooo, redd nå, skvett litt bakover, åhnei, ikke redd lenger, gå rolig og sivilisert over."
Hva sier det om et menneske at han blir stående et sekund for lenge for å se diverse varianter av sebrastripete småhopp?

språklek: multilingvale ord

Hvor mange betydninger kan ett ord, dvs en stavemåte ha? Når man gugler verden, hvor mange språk kan man få treff på med én bokstavsammensetning?
Om man tar med diakritiske tegn og særnordiske tegn etc (google blåser jo i mange av dem), er den foreløpige rekorden 4:

FAST
engelsk: fort
norsk: bundet fast osv
svensk: selv om
tysk: nesten

Men det må da finnes bedre ord enn dette..

24 oktober 2005

En av definisjonene på lærerhelvete

Ha OD-dag i tre timer, være sulten og og trøtt og lei, ha oppdaget et stort hull i bukseskrittet slik at man ikke tør sitte ned, ikke kjenne elevene, ikke ane hva som skal skje, komme litt sent - og så bli møtt med innsikten at det skal være tre timer forming. Og man skal ikke og kan ikke gjøre annet en å være til stede og sjekke at ingen skulker. Tre timer med rosemaling av syltetøyglass og konstruksjon av instrikate såper. Tre timer med desperate forsøk på å se lærersk og velvitende ut, ta ansvar og kjefte på de som ikke gjør noe.
Tre timer flashback til ungdomsskolens formingstimer. Ouch.

språklek: verb på rad

Han så.
Han ville se.
Han burde ville se.
Han vurde ville ha sett.
Han burde skulle ville ha sett.
Han burde kunne ville skulle ha sett.
Han burde kunne ville skulle ha blitt sett.
Han burde kunne ville skulle ha blitt sett løpende.
Han burde kunne ville skulle ha kunne blitt sett løpende.
Han burde kunne ville skulle ha villet kunnet bli sett løpende.

Hvor mange verb kan man få på rad uten at det betyr ingenting?

Darko arrestert!

Det skjedde for halvannen uke siden, men like fullt: Darko er arrestert! For å ha en anelse for sotede vinder i bilen sin og to ubetalte mikrofartsbøter! Stoppet av politiet på vei til en serbisk restaurant med venner! Sluppet fri etter en time og 100$ kausjon! Og, det beste av alt: alle andre Pistons-spillere har like sotede vinduer som Darko, men de har fått legeerklæring på at de trenger det....

I andre nyheter går preseason bra videre for Da Man, til og med lokalavisa synes det går bedre enn forventet:
http://www.detnews.com/2005/pistons/0510/24/D04-358498.htm

Angsten for å puste

Det er ganske ille å vente på bussen om vinteren når pusten er blitt synlig. Vanligvis er det ganske gøy å se pusten, men når man er klemt inntil ukjente mennesker og prøver å gjøre seg så ubemerket som mulig, som man alltid prøver på i for tette menneskestimer (noe undergrunnsjapanere er de beste på), gir det skikli angst assa å se ens egen utluft dampe ivei.
Så prøver man å puste jevnere og mindre, men utrent og nyvåknet og halvstresset er det ikke lett - og når man blir oppmerksom på pustingen, bir man enda mer stresset, og puster enda mer, og blir enda mer stresset, og puster fort dypt inn for å bryte mønsteret, og bråker så mye i innpusten at naboen snur seg mot en.
Noen mennesker puster ikke, de hveser som strandede hvaler eller fly som ruser foran avgangsstripa. Slike mennesker kan ødelegge en ellers vidunderlig dag på bibilioteket eller jobben eller andre steder man vil ha en viss stillhet. Teatertforestellinger. Man ar seg i det selv av og til, oj nå hveste jeg, pustet som en gammel mann med lungesykdom - men som regel kan man i alle fall begrense seg litt, konsentrere seg o å puste lite på zen-vis slik at den knapt høres. Men når den synes...
Kom såvidt på bussen, fikk ikke nok oksygen, halvbesvimt av mangel på luft, og begynte å hoste så fort jeg fant meg et sete ved siden av en annen pendler. Unnskyld, tenke jeg så hardt at selv en elendig teleatist ville ha hørt det.
Pendleren svarte ikke. Han var opptatt med å puste så bråkete som mulig. Hele halvtimen til jobben.
Det er de hvesende som styrer luftrommet.

23 oktober 2005

om web count

Ikke bare én web counter har jeg, men to, og de er like forbanna treige begge to. Tar mange dager å få tosifret, selv med mail til mennesker i hytt og pine. Til og med nisto.blogspot.com som signatur på mailen min nå, men altfor få påskudd for å maile halvkjente.
Det er to måter å se det på. Wow, hele ti mennesker har vært innom siden min. Men så tenker man etter hvem de ti kan være, og finner at to av dem er meg og resten er den engeste krets - og så sjekker man statistikken og finner at de man ikke klarer å se hvem er med en gang, gjerne ikke har vært der mer enn ti sekunder og knapt nok det. Da kommer man til den andre måten, sammenligner med enhver annen side man har vært innom statistikken for, og sier Ouf, bare ti treff på siden min. Det gjelder å spre ordet før siden dør en langsom død.
På den annen side, hvorfor skal jeg på død og liv få en million treff? Kanskje mest fordi det er gøy å sjekke grafene på hvor mange som bruker firefox og hva slags oppløsning gjestene har på skjermen sin.
Men først og fremst er det vel bare for å skrive. Skriv videre andre steder. Komme tilbake hit igjen snart.
Web count-avhengighet er også en sykdom.

Darko Milicic, da man

For to år siden ble en ikke engang 18 år gammel serber (født i Montenegro) valgt som nr to i NBA-draftet: Darko Milicic. Han hadde enormt potensiale, sa de, han var drøy 210 cm høy men spilte som om om han var 180, rask, god skytter, smidig, spenstig... En coach mente han aldri hadde sett et slikt talent i Europa før. " Possibly the top NBA prospect at any age in Europe. He plays in Hemofarm. He dunks in traffic, dribbles and goes 1 on 1 like a guard, scores on the pull-up jumper, passes well and blocks shots. I've never seen a player like him at 16! NEVER!" (http://nbadraft.net/profiles/darkomilicic.htm) Framtiden for hans føtter...

Nå to år senere har han knapt spilt i det hele tatt. I løpet av sine to første sesonger i NBA ble han kjent som "The human victory cigar": når han fikk spille, var det bare fordi seieren allerede var klar. Coachen hans i Detroit Pistons, Larry Brown, brydde seg ikke om å la jyplingen få spilletid, det viktige var å vinne her og nå. Og de vant. Pistons ble ble mestere i Darkos første år, og tapte knepent finalen i hans andre år i fjor. Hele tiden med en høy og visstnok atletisk montenegrinsk serber på enden av benken. Og alle hjerter undret seg: vil dette vise seg å ha vært tidenes dårligste draft av noe NBA-lag, vil valget av Darko som andre spiller i 2003-draftet ha vært legendarisk elendig?

Pistons-spillerne og -organisasjonen har selv hele tiden hevdet at han kommer til å bli bra. Bare vent. Og se, i sommer fikk laget ny coach, Darko var med det serbisk-montenegrinske landslaget til EM på hjemmebane (hvor de gjorde det veldig dårlig, men Darko var ok), han fikk spille mer enn noensinne i vennskapskampene i førsesongen til NBA dette året, og se, og se, en stund ledet han hele ligaen i blokker. Er Darko på gang?

Han leder ikke lenger ligaen, og det er uansett en helt annen intensitet i den ordentlige sesongen, men like fullt. Han er fremdeles ikke helt avbambifisert, han er fremdeles litt klomsete og nesten litt redd for stundens alvor til tider - men til andre tider, whui... Han er faktisk et talent. Og Pistons har kanskje ikke driti på draget likevel.

Den som lever og leser denne bloggen får se.

21 oktober 2005

de 100 viktigste intellektuelle


http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/10/20/446989.html

Noam Chomsky er nå en ting
og bjørn lomborg er en annen og kanskje verre (finn en sak og front den, og om saken blir viktig på et eller annet nivå, blir du det også) - men se på de siste navnene på lista, da mann.
95 Pramoedya Ananta Toer
96 Zheng Bijian
97 Kenichi Ohmae
98 Wang Jisi
98 Kishore Mahbubani
100 Shintaro Ishihara
Er det bare meg eller lukter dette av ikke-vestlig-kvotering etter den amerikansk-dominerte toppen av lista?

Fisk er sunt for sjel og sinn

Plakat på det lokale ICA. Sjel er da det åndelige mens sinn er det mer jordbundne? Sinnet (tonem 1) dør mens sjelen lever videre, full av fiskesunnhet? Dør sinnet (tonem 2) med sinnet (tonem 1) eller er det (sinnet (tonem 2)) mer knyttet til alle den vrede guds tanker og gjerninger? Blir man sint i evigheten? Og er da fisk sunt for sinnet og sinnet i like stor grad? Blir man sint og sunn av fisk, har Karsten Isachsen spist fisk (Sint sant sunt, som en bok av ham heter)? Kan _noe_ være sunt for sjelen når den uansett ikke forvitrer men lever videre i evigheten i all evighet? Jeg mener, noe som er evig kan heller ikke brytes ned, men da kan det heller ikke bygges opp? Alt av evighet bare _er_? Og hva skal man da med fisk?
Dype spørsmål, dype spørsmål. Jeg kjøpte meg heller litt varm lasagne.

Om tidlige morgener

Når man kan velge mellom to busser og kan være på jobb førtfem minutter eller et kvarter før jobben starter, hva velger man da? Den tidlige selvfølgelig. Halvsove på bussen sammen med fok i de virkelige tidligyrkene, folk som må ringe og si fra om de kommer så sent som halv åtte, og ikke elever eller andre lærere. Komme på jobb og slå på lyset på lærerværelset. Overraske vaskedamene midt i en ryktefull svadapassiar, og vet du hva han sa da, og hun gjorde det, og hun hadde den fryktelige sveisen, og de fem i hjørnet kastet sjokoladepapir på gulvet i går. Sitter med laptopen og ikke vite hva en skal surfe på, og nesten føle seg kallet til å rette en stil eller to, eller forberede første time i det minste - før en slår opp i ens private "Læreplanlegger for grunnskolen" (lærerversjonen av skoledagboka, i mitt tilfelle en som blir sett ned på siden alle andre har den grønne "Læreplanlegger for videregående skole", hakket over min blå i hakkeordenen) og husker plutselig at de to første timene på fredag er det fri.
Ingenting å surfe på, NBA har ikke begynt, avisene kjedelige i dag (AP-damer i bunad! Juhu! Fint de er anti motepolitiet, men en stor nyhet er det vel neppe?), været for varmt til å føles høstfriskt og for kaldt til å være behagelig, orker ikke drikke te på lærerværelset med morgentrøtte kolleger, for jeg er ikke morgentrøtt, jeg er morgenfrisk, har vært her før alle andre og dagen er allerede godt i gang, lenge før noen andre her vet opp-ned på annet enn Aftenposten på frokostbordet...

20 oktober 2005

å haldne

Å haldne er blitt en del av den norske kulturarven. Det er kommet med i typisk norsk-boka til Petter Schjerven:
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/10/20/446977.html


Opprinnelig stod det her:
http://universitas.uio.no/index.php?sak=2978



Årelang lobbyvirksomhet gir resultater...