02 mai 2006

kulturelitismer

Er en som liker "vanskelig" musikk mer elitistisk enn en som ikke gjør det? Selvfølgelig, om elitistisk betyr liten del av befolkningen, definisjonen på vanskelig er jo at få liker den. Men om det er et skjellsord?
Det er alltid en kamp mellom forskjellige musikksmaker, men det er som om de elitistiske er hakket mer strlige i sin vurdering av de folkelige enn andre. Det er derfor elitistisk er et verre skjellsord enn folkelig. I alle fall for de fleste. (Men da blir det jo en sirkeldefinisjon, de fleste vil jo ikke like elitisme nmettopp fordi de liker folkelighet...)
Kom bare til å tenke på et viktig argument for den elitistiskes rett til sin syrlighet. Alle sosialiseres inn i musikksmak, eller litteratursmak, eller kunstsmak, eller hva enn. Det er både en inngangsport til egen smak oig også en måte å holde den oppe på. Poenget da er at det er få som liker vanskelig musikk, og dermed vil elitister møte færre positive tilbakemeldinger på egen smak. Dermed vil de nødvendigvis være mer syrlige overfor andres smak. Selvf, det er mye jåleri ute og går når det gjelder all slags smak, og de påfuglete er som kjent ofte de som dømmer raskest og hardest - men like fullt. I mine øyne burde likere av vanskelig musikk, vanskelig litteratur etc ha mer rett til å fnyse over folkelige enn omvendt.

Så kommer man til problemet med hva som er folkelig, med moteretninger og motefølgere, med eklektiske musiksmaker (alt unntatt tekno og køntri, som man sier i enketer), mange vanskeligheter, men de gjelder ikke her. Her skal de som liker sære ting få lov til å kimse av de ikke-sære. Såfremt de liker det for noe annet enn særheten i seg selv...

Ingen kommentarer: