Hva som helst

Da jeg jobbet i Universitas, elsket jeg å skrive petiter. Det var liksom mitt domene, og jeg skrev dem så ofte jeg kunne, helt til andre journalister ble lei og redaktøren måtte klubbe meg ned når jeg hadde nok en petitidé. Jeg elsket petiten fordi den er subjektiv og halvt usaklig, men minst like mye fordi den er så åpen. Man kan egentlig skrive om hva som helst i en petit, alt hva hjertet begjærer i det øyeblikket man setter i gang med å skrive.

Andre mente det var nettopp denne åpenheten som var så vanskelig. Jammen, hva skal vi skrive om når det ikke er noe bestemt å skrive om, sa de og myste mot meg over en etterjobbspils. Hva er rammene, hva er temaet, hva er strukturen? Jeg skjønte aldri hva de mente. Man skriver om det man tenker i hverdagen - det er hva som helst, men like fullt ikke spesielt tunge eller objektive ting. Man skrive rmed flere spørsmål enn svar, eller med følelsesutbrudd heller enn veloverveidhet. Visst er dette utrolig mye mer åpent enn å intervjue en politiker om statsbudsjettet, men det er jo likevel ikke så åpent at man ikke har noe å holde seg i? Men kanskje det er nettopp det som blir ens bane også: man skriver etter de få holdepuktene man mener å se, og vips skriver man den samme petiten mange ganger.

Det er det samme med blogg. Her kan jeg skrive hva jeg vil, absolutt alt mellom himmel og jord kan jeg si her. Jeg kan ramse opp ordboka for å få googletreff fra bisarre søk - abakus abandon abbed - eller skrive de verste kjendishatskribleriene som finnes. Jeg kan ha strikkeoppskrifter, klassifisering av kvisetyper (en bokidé, det faktisk, men en av de mest hvafaenerdethantenker), filosofiske diskusjoner om det flyvende sellerimonsteret eller potetmonsteret eller spagettimonsteret. Jeg kan skrive Romanen på disse sidene, og jeg kan skrive dikt om greske fallskjermjegeres støvleskaft. Og likevel skriver jeg likt. De samme tankene om forskjellige ting, de samme ordene om forskjellige ting, de samme tingene med forskjellige tanker og ord.

Fordi jeg er sånn, fordi jeg mangler fantasi, fordi jeg ser for meg at de tre som leser dette forventer den type skriving. Men jeg skriver egentlig bare for meg selv, gjør jeg ikke? Ikke? Og dermed kan jeg skrive hva som helst.

Sa han og fant ut at han hadde skrevet akkurat det samme før...