Jeg angrer!

Nettet er brutalt. Gamle synder bevares for all ettertid.
I 2001, tror jeg det var, anmeldte jeg et teaterstykke for Universitas. Og uerfaren som jeg var, og akkurat da forlest på Samuel Becketts altfor snille anmeldeser av kompisers dikt. Og jeg ble panegyrisk av et mediokert stykke, og ingen skjønte helt min glede. Heller ikke jeg. Jeg ville bare glemme.
Men se linken over, og følg linken derfra til Universitas, og presto pesto: min gamle anmeldelse åpent til skue...
Søker man "Jostein Sand Nilsen" på Google, er dette nesten alltid på første side... Det må endel innsats til for å forandre, men det må forandres... mfrhm...