31 oktober 2005

stavefeil

Det er endel stavefeil i denne bloggen. Jeg innrømmer det. De ær endll stvfiel. Men det er fordi jeg er midt mellom tøtsj og tofingersystemet, det blir endel feil når man byter system på den måten. Og i dette limboet kommer jeg til å være en studn siden u-tasten på alptopen min er borte og må behandles med forsiktighegt for at den iokke skal gå helt i baklås...

Buseplukking

Det er en gammel og slitt ting at menn sitter i bilkø og plukker seg i nesa i den tr at de ikke blir sett. En gammel og slitt klage fra kvinner som ikke på langt nær plukker seg i nesa like ofte. Faktisk er det en av de tingene kvinner nevner først når de skal klage over menns generelle ekkelhet, menn stikker fingeren langt inn og drar ut gugge - kvinner gjør det ikke. Isj, ekkelt.
Alle sier Jeppe drikker, men spør noen hvorfor Jeppe drikker?
Menn har hår i nesa, det er det. På vei ut i det fri setter snørr seg fast i nesehårene og tørker der sakte ut til det formes deigete klumper av ekte busemenner. Det er lite man kan gjøre med det, snyter man seg for hardt eksploderer hodet og man begynner å blø neseblod. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen, men.
Kvinner har ikke så mye nesehår, egentlig ikke noe særlig i det hele tatt. Hvordan skal de greie å skape busemenn da? I barnehagen er jenter og gutter like snørrete, men så fort puberteten setter inn, drar mennene i fra og kvinnene begynner å klage over mennenes fingre som borer seg opp mot øyeeplene - innenfra.
Vel, om kvinner hadde hatt nesehår hadde de boret akkurat like mye, sannsynligvis mye mer. Hvem er det som retter på egne klær hele tiden, tvinner hår, alltid fikler med et eller annet? Kvinnene. HAdde de hatt nesehår, sier jeg, hadde de fikler med buser på måter og i omfang som menn ikke er i nærheten av nå.
Egentlig er kvinnene de verste buseplukkerne av oss alle. Jeg mener, man må jo få gørra ut, det er de menn driver med - men kvinner hadde tillegg fiklet med gørra og gjort den til gjenstand for lange syklubbdiskusjoner. Kvinner er de verste. De mangler bare tilfeldigvis råstoff...

Bøker er det nye statussymbolet

En undersøkelse viser at en av tre engelskmenn har kjøpt en bok bare for å virke intellektuell. Mange kjøper bøker ikke for å lese, men for å ha i bokhylla.
Nå står ikke verden til påske...
Hvor mange bøker står uleste i verdens bokhyller? Hvor mange bøker er ikke kjøpt, satt opp og så glemt eller skviset ut av timeplanen? Hvor mange bøker får man ikke tid til å lese? Hvor mange av disse er ikke store, tunge, klassiske verk? Og hvor mange av disse føler man ikke bør stå framme i den mest synlige bokhylla, om ikke annet så for å pynte opp? Hvor mange bibliofile kjøper seg ikke skakke på bøker de knapt blar i engang, selv om de leser døgnet rundt i andre bøker? _Leser_ man leksika man kjøper?
Hva, til og med interiørdesignere sette bøker i bokhyllene for å gi den rette stemningen i et rom.

Om noen undersøkelser viser det alle vet, må det være denne.

Våte sokker

Når man kjøper sko som puster begge veier, som har en enorm papplapp festet til seg hvor det står at de slipper ut all væte og ikke inn noe som helst, regn holder seg på utsiden og svette joiner regnet - når man tror på reklamen for et par fantastisk par billige sko, har man da rett til å bli skuffet?
Når man har så svette føtter at man etter en halvtime ikke våger å gå på besøk til mennesker av frykt for å måtte ta av seg skoa og forlukte hele stua?
Når det første man gjør når man kommer hjem er å bytte sokker? Gå barbeint inne?
Når man kjenner svetten stivne til is så fort man beveger seg ute i minusgrader?

Tja, det eneste paret jeg noensinne har hatt som ikke svettet kostet ca tusen kroner mer enn det jeg hadde råd til. Det er kanskje ikke lov å bli skuffet da. Stol aldri på reklame.

28 oktober 2005

Darko blokker videre

Darko i en bølgedal? All lufta gått ut av ham? Neinei, selvfølgelig ikke. Ikke helt topp med poeng og returer denne gang, siste treningskamp for året - men se på blokkene, da mann. Tangering av førsesongsrekorden på 6 blokker, og igjen best eller nest best på blokkestatistikken.
Men det er først nå alvoret begynner: 1 november er det ikke lenger bare trening.

Om grenser og grensesetting

Egentlig burde det være sånn at man ga maks frihet til den andre og han ga maks frihet til deg og alle levde lykkelig i alle sine dager. La den andre gjøre som han vil, og han lar deg gjøre som du vil, og alt blir bra. ET libertalistisk paradis.
Men det dumme er at det ikke går. Gi en finger og de vil ha hele hånda. La den andre skjelle deg ut uten at du tar igjen, og han skjeller i seks av ni tilfeller bare enda mer neste gang. Ifht elever: la dem gjøre som de vil, og de gjør mye de ikke vil, bare for å teste grenser og utfordre deg til å reagere.
Behandle den andre som et mennske på likefot, og han behandler deg dårligere enn o du behandler ham dårlig nok til at han tror at du er verdt å behandle bra. Kjeft elever huden full, og de får mer respekt for deg.
Jeg hadde en elev en gang som nærmest krevde at læreren satt seg på ham. Bokstavelig talt. Jeg gjorde det etpar ganger selv, men det var flere andre som gjorde det flere ganger. Han skjønte ord, men han nektet å ta dem til seg om det ikke kom til fysisk håndgemeng. Du måtte som lærer vise deg som fysisk sterkere enn ham, ellers hørte han ikke etter. Er det respektløst å behandle ham respektløst nok til å kunne sette seg på ham? (Har noen noensinne skrevet denne setningen før?)
Det finnes mennesker som foretrekker å bli holdt i stramme tøyler fremfor å slipe fri; og de tøylene er det ikke alltid de prøver å bryte løs fra engang. Jeg skjønner det ikke.

27 oktober 2005

Tilbake til fortiden

Hvordan møter man mennesker ti år og en milliard erfaringer senere? Hvordan sier man hei når sist man så dem var de snaut 20 år og veldig ungdommer? Er de blitt enda voksnere enn en selv, har de blitt noe helt annet enn det de var, har en blitt det selv? Totalkræsj eller samme semning som før? Om den stemningen er noe å ettertrakte...?

26 november skal jeg spille reunion-kamp mot mitt gamle basketlag i Halden. Det svirrer slike spørsml selvfølgelig. Men enda mer, og verre:
Hvordan møter man mennesker fra Halden igjen når man er opphavet til begrepet å haldne? Mennesker fra Østfold når man prydet forsiden på Fredrikstad Blad med utsagnet "Østfold er molboland"?
Hvordan møter man fortiden når man egentlig har tent bare framtid siden da?

26 oktober 2005

Hullete bukser

Når man for andre dag på rad oppdager at man har hull i skrittet, og at det (hullet, ikke skrittet) er så stort at det er sosialt selvmord å sitte med beina fra hverandre (og i alle fall å sitte på kateteret med beina slengt på hver sin pultkant), eller å sprike hullete mot de som kommer inn til bokhandelen (med et knyttnevestort hull - men den buksa ble i alle fall kastet) - når man for andre dag på rad knapt våger å gå omkring med lenger skritt enn en treåring av frykt for at boxeren skal springe ut på helt feil sted - når man legger merke til sånt helt på slutten av dagen igjen, eller bare når man lar hendene vandre et sted hvor de merker at noe er galt fatt...
Når man er kommet dit, drar man rett hjem og ønsker seg ny bukser til jul. Og lurer veldig på hvorfor buksene slites mest akkurat der hvor slitasje er absolutt ukult.

Sjakkgenialt

Det er farlig å fraternisere for mye med elevene. Som lærer må man holde en viss avstand og ikke bli for kompis. For eksempel må man unngå å la elevene se film mens en selv tar utfordringen fra en av dem og spiller sjakk. Blir man utfordret i sjakk av en elev, bør man ikke spille. I alle fall ikke mens han ser på film og flytter bare i vanvare, nesten. Og ikke når han er en elev som har det inntrykket av deg at du er en intellektuell, nærmest en über-mensa-mann, mens han bare er en førsteklasseelektropjokk på knapt 17 år.
Jeg har lært. Skal aldri spille igjen. Rett nok vant jeg i håndbak i timen etter mot en 19-åring som ar spilt basket (!), men det gjorde ikke på langt nær nok for å rette opp selvbildet. Knust i sjakk, gjort til pukkel i verdens intellektuelleste spill, lekt med av en som ikke engang gidder lære seg forskjellen mellom I am og He is. Grust til de grader at han ikke gidder å spille mot meg igjen, det er bare kortkastet tid.
Bondesjakk, derimot, er jeg ganske flink i.

25 oktober 2005

Darko igjen

Alle liker Darko i Detroit, i alle fall...

Om det skal skrives så mye om ham at det hver dag er noe å fylle denne bloggen med, slurer jeg litt. Men denne artikkelen var for god.

sebrastripehoppet

Jeg vet ikke om det er fascinerende eller galskap, eller bare totalt meningsløst, men hver gang jeg står og venter på grønn mann i fotgjengeroverganger, klarer jeg ikke å unngå å studere menneskene på den andre siden (og de på min side om jeg står sånn til) for å se om de sebrastripehopper. Og hver gang blir jeg like perpleks, om det er ordet, over at alle faktisk sebrastripehopper denne gangen også. Og enda mer: at jeg, selv om jeg konsentrerer meg hardt, ikke klarer å unngå å hoppe selv. Som om det må tas fart hver bidige gang...
Hoppe er kanskje feil. Et sebrastripehopp er den lille bevegelsen man tar bakover idet det skifter fra rød til grønn mann. Man liksom vugger litt mot hælene før man flytter det ene beinet foran det andre igjen. Som om man blir like overrasket hver gang. "Åy, den røde mannen forsvant igjen, ooo, redd nå, skvett litt bakover, åhnei, ikke redd lenger, gå rolig og sivilisert over."
Hva sier det om et menneske at han blir stående et sekund for lenge for å se diverse varianter av sebrastripete småhopp?

språklek: multilingvale ord

Hvor mange betydninger kan ett ord, dvs en stavemåte ha? Når man gugler verden, hvor mange språk kan man få treff på med én bokstavsammensetning?
Om man tar med diakritiske tegn og særnordiske tegn etc (google blåser jo i mange av dem), er den foreløpige rekorden 4:

FAST
engelsk: fort
norsk: bundet fast osv
svensk: selv om
tysk: nesten

Men det må da finnes bedre ord enn dette..

24 oktober 2005

En av definisjonene på lærerhelvete

Ha OD-dag i tre timer, være sulten og og trøtt og lei, ha oppdaget et stort hull i bukseskrittet slik at man ikke tør sitte ned, ikke kjenne elevene, ikke ane hva som skal skje, komme litt sent - og så bli møtt med innsikten at det skal være tre timer forming. Og man skal ikke og kan ikke gjøre annet en å være til stede og sjekke at ingen skulker. Tre timer med rosemaling av syltetøyglass og konstruksjon av instrikate såper. Tre timer med desperate forsøk på å se lærersk og velvitende ut, ta ansvar og kjefte på de som ikke gjør noe.
Tre timer flashback til ungdomsskolens formingstimer. Ouch.

språklek: verb på rad

Han så.
Han ville se.
Han burde ville se.
Han vurde ville ha sett.
Han burde skulle ville ha sett.
Han burde kunne ville skulle ha sett.
Han burde kunne ville skulle ha blitt sett.
Han burde kunne ville skulle ha blitt sett løpende.
Han burde kunne ville skulle ha kunne blitt sett løpende.
Han burde kunne ville skulle ha villet kunnet bli sett løpende.

Hvor mange verb kan man få på rad uten at det betyr ingenting?

Darko arrestert!

Det skjedde for halvannen uke siden, men like fullt: Darko er arrestert! For å ha en anelse for sotede vinder i bilen sin og to ubetalte mikrofartsbøter! Stoppet av politiet på vei til en serbisk restaurant med venner! Sluppet fri etter en time og 100$ kausjon! Og, det beste av alt: alle andre Pistons-spillere har like sotede vinduer som Darko, men de har fått legeerklæring på at de trenger det....

I andre nyheter går preseason bra videre for Da Man, til og med lokalavisa synes det går bedre enn forventet:
http://www.detnews.com/2005/pistons/0510/24/D04-358498.htm

Angsten for å puste

Det er ganske ille å vente på bussen om vinteren når pusten er blitt synlig. Vanligvis er det ganske gøy å se pusten, men når man er klemt inntil ukjente mennesker og prøver å gjøre seg så ubemerket som mulig, som man alltid prøver på i for tette menneskestimer (noe undergrunnsjapanere er de beste på), gir det skikli angst assa å se ens egen utluft dampe ivei.
Så prøver man å puste jevnere og mindre, men utrent og nyvåknet og halvstresset er det ikke lett - og når man blir oppmerksom på pustingen, bir man enda mer stresset, og puster enda mer, og blir enda mer stresset, og puster fort dypt inn for å bryte mønsteret, og bråker så mye i innpusten at naboen snur seg mot en.
Noen mennesker puster ikke, de hveser som strandede hvaler eller fly som ruser foran avgangsstripa. Slike mennesker kan ødelegge en ellers vidunderlig dag på bibilioteket eller jobben eller andre steder man vil ha en viss stillhet. Teatertforestellinger. Man ar seg i det selv av og til, oj nå hveste jeg, pustet som en gammel mann med lungesykdom - men som regel kan man i alle fall begrense seg litt, konsentrere seg o å puste lite på zen-vis slik at den knapt høres. Men når den synes...
Kom såvidt på bussen, fikk ikke nok oksygen, halvbesvimt av mangel på luft, og begynte å hoste så fort jeg fant meg et sete ved siden av en annen pendler. Unnskyld, tenke jeg så hardt at selv en elendig teleatist ville ha hørt det.
Pendleren svarte ikke. Han var opptatt med å puste så bråkete som mulig. Hele halvtimen til jobben.
Det er de hvesende som styrer luftrommet.

23 oktober 2005

om web count

Ikke bare én web counter har jeg, men to, og de er like forbanna treige begge to. Tar mange dager å få tosifret, selv med mail til mennesker i hytt og pine. Til og med nisto.blogspot.com som signatur på mailen min nå, men altfor få påskudd for å maile halvkjente.
Det er to måter å se det på. Wow, hele ti mennesker har vært innom siden min. Men så tenker man etter hvem de ti kan være, og finner at to av dem er meg og resten er den engeste krets - og så sjekker man statistikken og finner at de man ikke klarer å se hvem er med en gang, gjerne ikke har vært der mer enn ti sekunder og knapt nok det. Da kommer man til den andre måten, sammenligner med enhver annen side man har vært innom statistikken for, og sier Ouf, bare ti treff på siden min. Det gjelder å spre ordet før siden dør en langsom død.
På den annen side, hvorfor skal jeg på død og liv få en million treff? Kanskje mest fordi det er gøy å sjekke grafene på hvor mange som bruker firefox og hva slags oppløsning gjestene har på skjermen sin.
Men først og fremst er det vel bare for å skrive. Skriv videre andre steder. Komme tilbake hit igjen snart.
Web count-avhengighet er også en sykdom.

Darko Milicic, da man

For to år siden ble en ikke engang 18 år gammel serber (født i Montenegro) valgt som nr to i NBA-draftet: Darko Milicic. Han hadde enormt potensiale, sa de, han var drøy 210 cm høy men spilte som om om han var 180, rask, god skytter, smidig, spenstig... En coach mente han aldri hadde sett et slikt talent i Europa før. " Possibly the top NBA prospect at any age in Europe. He plays in Hemofarm. He dunks in traffic, dribbles and goes 1 on 1 like a guard, scores on the pull-up jumper, passes well and blocks shots. I've never seen a player like him at 16! NEVER!" (http://nbadraft.net/profiles/darkomilicic.htm) Framtiden for hans føtter...

Nå to år senere har han knapt spilt i det hele tatt. I løpet av sine to første sesonger i NBA ble han kjent som "The human victory cigar": når han fikk spille, var det bare fordi seieren allerede var klar. Coachen hans i Detroit Pistons, Larry Brown, brydde seg ikke om å la jyplingen få spilletid, det viktige var å vinne her og nå. Og de vant. Pistons ble ble mestere i Darkos første år, og tapte knepent finalen i hans andre år i fjor. Hele tiden med en høy og visstnok atletisk montenegrinsk serber på enden av benken. Og alle hjerter undret seg: vil dette vise seg å ha vært tidenes dårligste draft av noe NBA-lag, vil valget av Darko som andre spiller i 2003-draftet ha vært legendarisk elendig?

Pistons-spillerne og -organisasjonen har selv hele tiden hevdet at han kommer til å bli bra. Bare vent. Og se, i sommer fikk laget ny coach, Darko var med det serbisk-montenegrinske landslaget til EM på hjemmebane (hvor de gjorde det veldig dårlig, men Darko var ok), han fikk spille mer enn noensinne i vennskapskampene i førsesongen til NBA dette året, og se, og se, en stund ledet han hele ligaen i blokker. Er Darko på gang?

Han leder ikke lenger ligaen, og det er uansett en helt annen intensitet i den ordentlige sesongen, men like fullt. Han er fremdeles ikke helt avbambifisert, han er fremdeles litt klomsete og nesten litt redd for stundens alvor til tider - men til andre tider, whui... Han er faktisk et talent. Og Pistons har kanskje ikke driti på draget likevel.

Den som lever og leser denne bloggen får se.

21 oktober 2005

de 100 viktigste intellektuelle


http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/10/20/446989.html

Noam Chomsky er nå en ting
og bjørn lomborg er en annen og kanskje verre (finn en sak og front den, og om saken blir viktig på et eller annet nivå, blir du det også) - men se på de siste navnene på lista, da mann.
95 Pramoedya Ananta Toer
96 Zheng Bijian
97 Kenichi Ohmae
98 Wang Jisi
98 Kishore Mahbubani
100 Shintaro Ishihara
Er det bare meg eller lukter dette av ikke-vestlig-kvotering etter den amerikansk-dominerte toppen av lista?

Fisk er sunt for sjel og sinn

Plakat på det lokale ICA. Sjel er da det åndelige mens sinn er det mer jordbundne? Sinnet (tonem 1) dør mens sjelen lever videre, full av fiskesunnhet? Dør sinnet (tonem 2) med sinnet (tonem 1) eller er det (sinnet (tonem 2)) mer knyttet til alle den vrede guds tanker og gjerninger? Blir man sint i evigheten? Og er da fisk sunt for sinnet og sinnet i like stor grad? Blir man sint og sunn av fisk, har Karsten Isachsen spist fisk (Sint sant sunt, som en bok av ham heter)? Kan _noe_ være sunt for sjelen når den uansett ikke forvitrer men lever videre i evigheten i all evighet? Jeg mener, noe som er evig kan heller ikke brytes ned, men da kan det heller ikke bygges opp? Alt av evighet bare _er_? Og hva skal man da med fisk?
Dype spørsmål, dype spørsmål. Jeg kjøpte meg heller litt varm lasagne.

Om tidlige morgener

Når man kan velge mellom to busser og kan være på jobb førtfem minutter eller et kvarter før jobben starter, hva velger man da? Den tidlige selvfølgelig. Halvsove på bussen sammen med fok i de virkelige tidligyrkene, folk som må ringe og si fra om de kommer så sent som halv åtte, og ikke elever eller andre lærere. Komme på jobb og slå på lyset på lærerværelset. Overraske vaskedamene midt i en ryktefull svadapassiar, og vet du hva han sa da, og hun gjorde det, og hun hadde den fryktelige sveisen, og de fem i hjørnet kastet sjokoladepapir på gulvet i går. Sitter med laptopen og ikke vite hva en skal surfe på, og nesten føle seg kallet til å rette en stil eller to, eller forberede første time i det minste - før en slår opp i ens private "Læreplanlegger for grunnskolen" (lærerversjonen av skoledagboka, i mitt tilfelle en som blir sett ned på siden alle andre har den grønne "Læreplanlegger for videregående skole", hakket over min blå i hakkeordenen) og husker plutselig at de to første timene på fredag er det fri.
Ingenting å surfe på, NBA har ikke begynt, avisene kjedelige i dag (AP-damer i bunad! Juhu! Fint de er anti motepolitiet, men en stor nyhet er det vel neppe?), været for varmt til å føles høstfriskt og for kaldt til å være behagelig, orker ikke drikke te på lærerværelset med morgentrøtte kolleger, for jeg er ikke morgentrøtt, jeg er morgenfrisk, har vært her før alle andre og dagen er allerede godt i gang, lenge før noen andre her vet opp-ned på annet enn Aftenposten på frokostbordet...

20 oktober 2005

å haldne

Å haldne er blitt en del av den norske kulturarven. Det er kommet med i typisk norsk-boka til Petter Schjerven:
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/10/20/446977.html


Opprinnelig stod det her:
http://universitas.uio.no/index.php?sak=2978



Årelang lobbyvirksomhet gir resultater...