Om grenser og grensesetting

Egentlig burde det være sånn at man ga maks frihet til den andre og han ga maks frihet til deg og alle levde lykkelig i alle sine dager. La den andre gjøre som han vil, og han lar deg gjøre som du vil, og alt blir bra. ET libertalistisk paradis.
Men det dumme er at det ikke går. Gi en finger og de vil ha hele hånda. La den andre skjelle deg ut uten at du tar igjen, og han skjeller i seks av ni tilfeller bare enda mer neste gang. Ifht elever: la dem gjøre som de vil, og de gjør mye de ikke vil, bare for å teste grenser og utfordre deg til å reagere.
Behandle den andre som et mennske på likefot, og han behandler deg dårligere enn o du behandler ham dårlig nok til at han tror at du er verdt å behandle bra. Kjeft elever huden full, og de får mer respekt for deg.
Jeg hadde en elev en gang som nærmest krevde at læreren satt seg på ham. Bokstavelig talt. Jeg gjorde det etpar ganger selv, men det var flere andre som gjorde det flere ganger. Han skjønte ord, men han nektet å ta dem til seg om det ikke kom til fysisk håndgemeng. Du måtte som lærer vise deg som fysisk sterkere enn ham, ellers hørte han ikke etter. Er det respektløst å behandle ham respektløst nok til å kunne sette seg på ham? (Har noen noensinne skrevet denne setningen før?)
Det finnes mennesker som foretrekker å bli holdt i stramme tøyler fremfor å slipe fri; og de tøylene er det ikke alltid de prøver å bryte løs fra engang. Jeg skjønner det ikke.