Det er farlig å fraternisere for mye med elevene. Som lærer må man holde en viss avstand og ikke bli for kompis. For eksempel må man unngå å la elevene se film mens en selv tar utfordringen fra en av dem og spiller sjakk. Blir man utfordret i sjakk av en elev, bør man ikke spille. I alle fall ikke mens han ser på film og flytter bare i vanvare, nesten. Og ikke når han er en elev som har det inntrykket av deg at du er en intellektuell, nærmest en über-mensa-mann, mens han bare er en førsteklasseelektropjokk på knapt 17 år.
Jeg har lært. Skal aldri spille igjen. Rett nok vant jeg i håndbak i timen etter mot en 19-åring som ar spilt basket (!), men det gjorde ikke på langt nær nok for å rette opp selvbildet. Knust i sjakk, gjort til pukkel i verdens intellektuelleste spill, lekt med av en som ikke engang gidder lære seg forskjellen mellom I am og He is. Grust til de grader at han ikke gidder å spille mot meg igjen, det er bare kortkastet tid.
Bondesjakk, derimot, er jeg ganske flink i.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar