12 desember 2006

Å bli forstått uten videre

I en perfekt verden blir man forstått automatisk og uten videre, og alt man sier kommer fram uten misforståelser og feilhøringer. Perfeksjon er kjedelig.

Jeg har en onkel som hører dårlig. Han har problemer med å få med seg samtaler når flere snakker i munnen på hverandre, og han må ofte lene seg inntil den han snakker med og legge øret inntil den andres munn, nesten,, for å kunne snakke vanlig. Om førti år er jeg der også. Selv nå hender det jeg lener meg inntil mennesker for å høre. (Hørte veldig bra som liten, som så mange barn med astma, men så var jeg i militæret og smalt med Carl Gustaf-kanoner og siden har det vært dårlige greier.) Om førti år vil jeg ikke kunne høre hva folk sier til meg i bil eller på fly, på grunn av bakgrunnsbråket. Det vil ikke være en perfekt verden.

Men samtidig er det en påminnelse om hvor mye man tar for gitt i samtaler, og hvor mange misforståelser som potensielt finnes i samtaler. Siden militæret har jeg misforstått mennesker på hundre forskjellige måter, om førti år er det sikkert mange tusen måter. Og det er en påminnelse om hvor utenfor man kan være om man ikke helt får med seg hva som blir sagt. Hvordan man må velge mellom enten å melde seg ut og oppfattes som arrogant eller prøve å melde seg inn og oppfattes som døvhørt. Som man jo faktisk er. Og når man skjønner at det er en vits den andre kommer med, men ikke får med seg hva som er poenget, skal man da le høflig og falskt eller spørre etter poenget igjen og vise seg som umorsom?

På den ene siden er det fantastisk irriterende med mennesker som sier "hæ" automatisk, så en alltid må gjenta ting to ganger uansett. På den annen side er det fantastisk irriterende med mennesker som ikke tar deg på alvor nok til å si "hæ" når de faktisk ikke hører hva en sa.

Man kan ikke lenger forvente å forstå mennesker uten videre. Men man blir jo ikke forstått uten videre heller, og nå er det klarere enn før hvorfor. Man forvirres ikke lenger, eller blir grønn av irritasjon, av minste tegn til kommunikasjonssammenbrudd. Og det kan jo være en god ting.

Ingen kommentarer: