Konspiratorisk og konstipert

Hvorfor er konspiratorikere så aggressive? Og hvorfor henger de seg så veldig opp i 9/11? Har det noe med deres manglende avføring å gjøre, at de synes det er altfor mye dritt i verden, bare ikke nok av nok av deres egen dritt? Er egentlig all konspirasjonsteori et forsøk på å drite ut offentligheten? Eller seg selv? Selvfølgelig. Om du ikke tror meg, så har det ikke noe å si, for jeg kan skrike høyt at alle dine "argumenter" egentlig bare er en eneste stor konspirasjonsmafios svadaremse uten mer sannhetsgehalt enn min oldemor gebissrester i oldefars egenutskårne kjøkkenbenk uansett. Så da.

Var på Parkteatret med T i dag, på dokumentarkino. (http://www.dokumentarkino.no/) Dokumentarkinoen fylte fire år og hadde invitert avismann Truls Lie, en svorsk PRIO-forsker (Ola Tunander) og Gro Holm fra NRK. Tema: Terrorisme, konspirasjon og media. Uunngåelig resultat: en bønsj konspirasjonsnerder som ikke så bjelken i egne argumenter fordi de mente å se fliser i andres. Utbytte: sirkus.

Det er overraskende hvor sterkt konspirasjonsmenneskene føler for sine konspirasjonsteorier. Hvor lite de er villig til å gå inn i debatt. Hvor dampveivalsende de diskuterer. Det var mange mennesker i salen, bakerst i salen, bare menn rundt tretti-førti, som ropte ut argumenter mot paneldeltakerne på scenen, uten å be om ordet, uten å være spesielt saklige. Og de tok ordet etter tur, så samstemte var de. Gro Holm, en fonuftens vårsvale i det sammensuriske JAMENTENKOMATTEDEFAENDEJUGERJOHELVETEALLESAMMEN-rommet, sa noe om at World Trade Center ble sprengt av Al-Qaida-affilierte i 1993. Øh, ropte en mann til venstre for meg. Nei, ropte en mann bak meg. Hva med FBI [og noe noe, jeg skjønte ikke helt, han snøvlet en god del], skrek en mann til venstre for meg. Øh, stemte tre andre menn i, etter tur. Og hele bakerste benk klappet høyt og selvtilfreds.

Andre ganger begynte de å legge ut om sine egne kjepphester. Krigen mot terror gjør at staten overvåker alt, sa en av dem. Greit nok som hypotese det, en testbar og etterprøvbar, delvis, og rasjonell tanke, som utgangspunkt. Men så stoppet han ikke med det, han fortsette å bli hes over denne krigen mot terror og hva den gjorde med oss alle og hva alle statene i verden bedriver - og når det hele endte med at han ble avbrutt idet han var i ferd med å anklage panelet generelt, og Gro Holm spesielt, for å rettferdiggjøre og nærmest underkaste seg denne amerikanske propagandamaskinen, da hadde det tippet over til å bli noe man ikke kan gjøre annet med enn å avvise totalt eller nettopp underkaste seg.

Atter andre ganger var det ikke engang artikulerte argumenter, men fra Øh! via Øh! til Øh! uten noe mer utbrodert i midten. Ikke alltid helt greit å følge slike diskusjoner. Eller, de er greie å følge men man kommer seg ikke akkurat videre.

Og hvorfor 9-11? Hvorfor føler de så sterkt for 9-11? Hvorfor er deres kronargument for at de blir overvåket i Norge at blokk sju falt på en rar måte i New York? Hvorfor er de ikke mot overvåkningskameraer på offentlige steder hvis de frykter Big Brother? Hvorfor er de USA-kritiske på nøyaktig samme måte som de fleste amerikanere? For dette er også et paradoks: konspirasjonsnissers største fiende er USA. 9-11-konspirasjonsteoriene er stort sett fra USA, filmene er fra USA, det store traumet med dette angrepet er amerikansk først og fremst - og grobunnen for konspirasjonstankene er amerikansk media, som kan være ganske horribel i sine vinklede og konsumentforflatede nyhetssaker, i langt større grad enn fx norsk media. Hva, de sitter på et åpent møte om deres hjertebarn (media og konspirasjon), arrangert av en kino og en avis og klager over at de ikke blir hørt?

Det var til tider nærmest en revy. Den ene illogiske tankebanen etter den andre ble skutt ut som evige sannheter, litt på samme måte som mange new ag-ere skyter ut sine egne tankebaner i håp om at de overbeviser nok mennesker til at de kan bruke antallsargumentet for seg selv etterpå: når så mange mennesker tro på dette, så må det jo våre sant. En mann kritiserte NRK for ikke å vise dyptpløyende reportasjer. Men han visste ikke om Brennpunkt eller Urix, og han (eller hans kamerater) bare buet da Gro Holm ramset opp noe av det NRK hadde sendt. Fahrenheit 9/11, sa hun. Bu, sa de, selv om det helt sikkert er en av deres favorittfilmer. Til tider satt jeg og smilte for meg selv, eller så på T og smilte med henne - jeg la hodet på skakke og åpnet munnen i vantro, som man gjør når man ser en lilla bever danse salsa med kongen av Sverige, før jeg ristet tydelig på hodet og la det i hånda, så ingen på noen som helst måte skulle tro jeg var en del av denne søpleargumentasjonsgjengen.

De kritiserte NRK for ikke å kjøre fram argumentene fra de som tenker annerledes enn det offisielle synet om 9-11, at det var da argumentene som var viktige og ikke hva den offisielle løgnhistorien egentlig var. Eller de sa det ikke, det skrek og huiet og pep det, slik at ikke et eneste argument ble hørt til ende. Og det ble jo litt selvødeleggende.

Men man kan tydeligvis ikke vente seg så mye annet enn rasende selvimploderende argumentasjonsrekker fra disse rekkene. Noe som er trist, for da får man aldri diskutert slike ting på en ordentlig nok måte til at sannheten kommer mer fram i lyset.