Lykken står den kjekke bi

Av og til er man heldigere enn man burde ha vært. 8-11 desember drar T og jeg til Madrid for å få litt mer lys, litt mer varme (ikke så mye, det er surt der om vinteren – men det er i alle fall ikke snø. På den annen side blir det neppe snø i Oslo i hele tatt i år, men det kunne man jo ikke vite), litt mer enn det sentraleste sentrale østland. T er en ordner og var den som ordnet alt i Frankrike, noe som var helt naturlig siden hun er den franske av oss og det var hos hennes venner vi bodde, men det betyr også at det er jeg som bør ordne alt denne gang. Ikke minst siden T er gravid (men det er en hemmelighet, så det står ikke her ennå). Man kjenner til meg som ordner? Jeg er mer en "det ordner seg" enn "jeg ordner det"...

Denne helga 8-11 er det langhelg og helligdag i Spania. Dermed var alle bra steder å bo tatt når jeg først fikk ræva i gir og begynte å sjekke steder. De eneste som syntes å være igjen, var halvbillige rom på bisnisshoteller langt utenfor byen og dyre rom på dyre hoteller i dyre sentrumsstrøk. Til og med de billige hostellene var tatt. (Med unntak av enkelte dormitorier, men det var ikke en sånn ferie vi skulle på, ikke denne gang.) Så hva gjør ordneren?

Han sender en mail til det som ser best ut: Hostal Acapulco, forholdsvis billig, helt sentralt, gode kritikker på Tripadvisor, lite nok til å være koselig og tilsynelatende et sted som tar vare på turistene og ikke lopper dem. Dagen etter kommer den selvfølgelige mailen tilbake: Sorry, we are full. Intet rom i herberget.

Planen ble etter hvert å ringe til turistinformasjonen i Madrid, de ville kunne kanskje fikse noe annet enn de dyre og dårlige hotellene man får som når man er sent ute på www.hotell.com og sånne sider. Om jeg la ut i det tynne og tykke om hvor viktig denne reisen er for oss og hvor slitne vi er og hvor hyggelige og alt og alt? Det ordner seg, tenkte ordneren.

Neste dag får jeg en mail fra nettopp Hostal Acapulco: We have had cancellations, and do now have room for you. Do you still want? Eh, om jeg fremdeles vil? Meine güte... Ja, mailet jeg så fort jeg kunne. Ikke svar på en time, så jeg ringte ned med skype og prøvde å høre med mannen. No, sa han, we are full. Men du sendte en mail, prøvde jeg å si, men han skjønte ikke min engelsk, og jeg klarte ikke å stave navnet mitt på spansk, så. Alt rant ut i vasken, virket det som. Men tre timer senere ligger det en mail fra samme mann i innboksen min: This is a confirmation of your room. Welcome. Whui!

Så nå er alt i boks. Stedet sikret, et flott sted å bo, byen sikret, en flott by, reisefølge, alt alt. Det blir en fin tur. Det eneste som bekymrer meg er den amerikanske turisten som ga stedet én stjerne på tripadvisor siden han trass i mailkontakt og bekreftelse på at de var på vei, stod er uten rom da de kom fram... Men det var sikkert en amerikansk bråkebøtte, ikke noe å bekymre seg over, en amerikansk turist som ikke skjønner de sosiale kodene i utlandet og som misforstod bekreftelsen og og... Har lykken stått meg bi så langt, kan den ikke plutselig humlesuse?