vitenskapelig skjeggtesting

På skolen nå lar jeg elevene stemme over hva slags skjegg jeg skal ha til jul. Fordi det er gøy, fordi det gir men noe å bruke timene til, fordi de jobber mer når de føler det har noe å si og de har makt, fordi jeg vil teste et eller annet skjegg men ikke helt våger det uten å ha en unnskyldning.
Det, selvfølgelig, er direkte pinglete. Det man burde gjøre er å ta den helt ut. Som mannen i tittellinken.

Det verste (beste) er at han seks uker senere fremdeles så helt forjævlig ut...

Alternative i hue

Er det slemt å le av mennesker som er selverklært alternative i huet?
Jeg skal med bror på alternativmessa i Oslo Spektrum i dag, vi skal le oss skakke av alle de uendelig teite tingene mennesker faktisk tror på. Alle de uendelig teite tingene de faktisk bruker hele livet sitt til, alle de usannhetene de presenterer som sanne. Healing i diverse former, fargemassasje, regresjon, tidligere liv, åndelighet, kanskje en og annen ufolog - det eneste de har felles er at de ikke er anerkjent, og at de trolig aldri vil bli det. Er det en paraply å ville samle seg under? Hei, ingen liker meg og ingen liker deg og alle vet at vi bare snakker svada, skal vi slå oss sammen? Mhjo, det kan bli en lærerik dag på en mindre lærerik messe.
Når jeg kommer hjem kommer jeg til å angre på å ha betalt 150 penger for sånt tull...

ordlek

Semandetja.
Linken i tittelen fører til en side med helt meningsløse men nettopp derfor spesielt morsomme programmer for lek med ord. Anagrammer, fokortelser, spoonerismer etc etc. Dessverre bare på engelsk, men ikke desto mindre fascinerende.
Så nå gjelder det bare å utdanne seg til datamann og få lignende ting på min norske side, om det norske språket.
Det kan ta noen år.

Jeg er så sliten

Det er de man sier, det er det som er tingen har jeg skjønt. Å, jeg har så mye å gjøre, jeg er så utslitt, jeg har brukt alle mine krefter og har ikke flere igjen. Har ikke tid til dette, har ikke krefter til dette, har ikke noenting og det er en fæl verden som falankserer mot meg... Jeg er så sliten...

Det rare er at de som snakker på denne måten, hisser seg så opp og blir så gira av alt snakket om slitenhet at de A) ikke virker slitne i det hele tatt B) bruker så mye krefter på å klage at de etterpå bare blir enda mer slitne. Eller: det er ikke rart de synes de er slitne om de roper ut hele tiden at de er så slitne at de ikke lenger kan rope.
Man blir sliten av å høre på dem...

trangen til å se etter banenbussentrikkentoget

Hvorfor stirrer alle på t-banen idet den ruller inn å stasjonen? Hvorfor ser alle mot den ankommende banen før de tar opp posen eller bagen sin? Jeg mener, alle hører jo at den kommer, og alle hadde uansett sett den om de hadde sett rett fram, og ingenting forandrer seg om man vrir hodet mot venstre.
Neste gang, tenkte jeg forrige gang, skal jeg se til høyre og møte blikket til hele perrongen. Neste gang, det vil si denne gang, så jeg rett fram, rett fram, banen kom dundrende og jeg resignerte mot venstre. Fulgte banen inn med øynene som om den var en farlig tiger man måtte stirre i sjakk.
Neste gang, sier jeg nå, skal jeg bare se rett fram, uansett hvor sinnsforvirret jeg da virker, hvor uimottagelig for sanseinntrykk, hvor psykologisk avstumpet eller pervertert. SKal ikke late som om jeg sender vktige smser engang, eller leser dype tanker langt nedi en bok. SKal bare ikke bry meg om å se banen inn siden jeg, i motsetning til ale andre, er fullt klar over at den kommer og hvor den stopper.
Håper bare ikke sjåføren blir iritert over manglende høflighet.

Mitt beste snøminne

Det beste med snø var alltid de uhyggelige gledene man fikk når man hørte om fæle ting. Eller, bedre sagt, når man fikk høre at snøen egentlig var kjempefarlig og egentlig burde skys som pesten.

Mitt beste minne er en gang hjemme i foreldrehagen, jeg er kanskje fem år, kanskje åtte, det er litt ullent akkurat når det var, jeg har akkurat smakt snø, jeg kjenner fremdeles det halvt sandete halvt ryggradfrysende kle stoffet fra votten mot tennene,jeg må ha vært barnehagealder, snøen har akurat smeltet ned gjennom halsen min, tung, våt snø, det er enten om høsten eller våren, gammel snø, det er om våren, snø fra november som endelig har smeltet fram igjen, med et lite lag nysnø på toppen, jeg har grav med votten og smakt den luftige, hvite snøen smelte sammen med etpar sandkorn og rester av snø fra i fjor, det lesker på helt andre og kanskje bedre måter enn saften farmor alltid gir oss, jeg skal til å smake igjen da jeg hører Tommy, jo, barnehagealder, nabo-Tommy med de store øra, som flyttet i første klasse, Tommy, ikke øra, rope ut bak meg, han kan ikke si R ennå: Øj, det el falig å spise snø du kan få malk i magen.
Ah, gleden ved å uanfektet spise videre på ren trass...

Nettet nå

Noe av det beste med internett er at man hele tiden kan oppdatere ting, endre sider etter hvert som ny info sniker seg inn i ens lille hode eller andre bakgrunnsfarger gjør seg gjeldende på motefronten. Noe av det verste er at man hele tiden må oppdatere og endre og på den måten aldri kommer i mål...

Jeg har fått meg egen hjemmeside nå, www.nisto.net, og selv om den så langt er helt genial, er den ikke på langt nær så genial som den er ment å være. Ennå. Så selv om debn e rverdt å dele med mennesker, er det med tungt hjerte jeg faktisk gjør det. Hva er det bissnissguruene sier, det er bedre å lansere ting med brask og bram enn å snilke det inn i verden?
Vel. MAn får sette sin lit til at nettet nettopp er en sånn arena hvor nyheter sprer seg sakte, nesten osmotisk, at man siver inn i stadig flere områder ev det hele.
Og at counteren kommer over hundre snart...

Hælløs gåing

På min videregående skole var det en mann som ikk helt uten hæler. Det så helt bisart ut. Istedenfor å strekke ut beinet, plante hælen i gulvet, rulle på fotbladet og skyve fra med tærne, som andre mennesker, satte han hælen såvidt nedi, la all vekten på tærne, skjøv hælen fort opp, og utførte hele den vanlige fotbladrullingen på tåballene. Det var som om hælene hans gjorde vondt hver gang de berørte bakken. Denne mannen var en nerd i beste eller verste mening, genial i realfag men sosialt mistilpasset. Jeg klarte ikke å like ham.
Siden den gang har jeg sett på folks hæler og visst, det er endel som løfter hælene for tidlig. Kanskje ikke så ekstremt som realistnerden, men dog, de løfter hælen og lar den liksom henge i lufta et øyeblikk eller to før de skyver fra med hele foten. I min 1800-tallsakige iver etter å klassifisere mennesker etter små detaljer har jeg lenge følt at slike hælløftere er sosialt dårlige, stressede, halvfalske, lite hyggelige mennesker uten bakkekontakt. (ELler også et de er konstant på tå hev.) Rett nok har empirien ikke alltid gitt meg rett, men det er like fullt noe i det. Det er noe med mennesker som går på denne måten, noe jeg ikke har helt fattet ennå, noe viktig og essensielt for hele min sosiale omgang med dem.
Den mest lovende hypotesen for øyeblikket er at de er aliens.

TV og tomme blikk

Har du noensinne sett bilder av mennesker som ser på tv? Eller selv sett på naboene under en tv-titte-seanse? Har du noensinne sett så tomme øyne? Uansett hva annet man driver med, så virker det som om tv-titting er det mest hjernedøde. Man ler sjelden av tv, stort sett er det bare ensomme mennesker som gjør det for å overbevise seg selv om at de er to- eller mangesomme. Man komuniserer ikke med tv-apparatet, man skrur av all aktivitet og bare tar imot, uten å la seg overvelde, sjelden å la seg fengles i noen særlig grad - men akkurat så mye at man ikke river seg løs og gjør noe annet. Selv internettbrukere har øyne som lever mer. Selv trav-tilskuere, selv skoleelever. Selv det å kjede seg halvt i hjel under en forelesning gir deg mer levende øyne enn tv-titting.
Ikke for det, tv er en fantatsisk oppfinnelse som kan binde verden sammen på helt andre måter enn den ble bundet sammen i for-forrige århundre. Man kan lære mye og oppleve mye, alle flosklene om glimrendehetenved fjernsynet. Men er det verdt det når man tydeligvis tømmer seg selv gjennom øynene samtidig?

Jeg skal ikke demonisere tv, det blir bare teit. Jeg bruker endel timer på www selv, det trenger ikke være så mye bedre. Men, fader ta, det hadde ikke skadet noen å låse teven sin inne i et skap noen månender.
Om ikke annet for å la gjester slippe å se alle nyhetssendinger på alle kanaler bare fordi "man må følge med i verden"...

Darko spiller i jevn kamp

I fjor spilte Darko ikke én kamp som betydde noe. Alle hans minutter i fjor kom i kamper som alt var avgjort den ene eller den andre veien.
I år, derimot, har han blitt byttet inn lenge før kampene har vært avgjort. Han har betydd noe. Som i denne kampen mot Boston, hvor Pistons vant i siste sekund.
Og det vises. Sine to første sesonger hadde Darko elendig treffprosent på topoengsskudd, under 30%. De to første kampene i år har han skutt to ganger - og truffet to ganger. Han er blant ligalederne i blokker per minutt (men ikke blokker per kamp, han har ikke spilt nok minutter til det) og faktisk også steals per minutt.
De fleste artiklene på nettet er nå overbevist om at Darko tar et gigantisk skritt forover i år. På den annen side er bare det å spille noenlunde ovcerlevelig et stort skritt, men...
Med sine to steals etter to kamper har han allerede like mange steals som under alle de 37 kampene han spilte i fjor...

Sukkererter

De selger små sukkererter på Ica. Eller, sukkerertene er vel normale, men den plata de ligger på er liten. Det er kanskje plass til 30 ertebelger der. Og prisen? 25 kroner, ikke langt unna én kroner belgen. Og likevel kjøper jeg et titall i uka.
Det er selvfølgelig fordi det er godt, å slafse sukkererter er langt bedre enn å slafse lakrisstenger eller potetgull, men det er en annen grunn som er minst like viktig: på pakkene står det nemlig hvor de kommer fra. Kenya. Og jeg kjøper to-tre-fire om gangen og slenger ut penger i ren sympati med bøndene fra Afrika.
Men så tenker man seg litt om og så vet man ikke lenger. Hvor stor del av de 25 kronene går til bøndene? Hvor stor del går til vesterlandske fraktfirmaer, til norske speditører og butikker? Hvor stor del, framfor alt, går til tollen som skal beskytte de norske bøndene? De norske sukkerertprodusentene...?
Når alt kommer til alt sponser jeg kanskje kenyanske bønder med etpar øre. Selv om sukkerertene i seg selv smaker godt, vet jeg ikke om det er nok til å få en god smak i munnen.

Gester: å ro

Noen ganger slår verdens relativitet en i øynene.

Nei, forresten, det ble en lit pretensiøs setning.
Sånn kanskje: noen ganger blir man overrasket over hvor snevre grensene for ens egen verden er. Hvor mye man tar for gitt at andre også vet, for så å oppdage at de vet enda mindre. (Hvor ofte hører man ikke "Vet du ikke det engang!" når man beveger seg blant menneskene?)

Som gesten for å ro. Enten legger man henda oppå hverandre, med begge håndflatene nedover nedover, og vifter med tomlene. Eller så tar man den fullt ut og beveger armene og til og med hele overkroppen som om man faktisk ror med ordentlige årer. Det er da en vanlig gest? Når noen prøver å ro seg unna noe de har sagt, vil vel alle skjønne hva det dreier seg om?
Blant elevene, blant de femti elevene jeg spurte, var det én som mente han hadde sett debbe gesten før. Én. Og selv når eg forklarte hva det betydde, ristet de fleste bare på hodet og syntes det var en teit ting å gjøre.
Var det også en tidsbestemt gest? Døde den i likhet med andre gester, de som er helt ute på dato? Varte den bare noen få år? Eller bare en bestemt del av landet?
Det er litt trist. Det er nesten så man får lest til å skrive en norsk versjon av Desmond Morris' Gestures: http://www.sirc.org/about/desmond_morris.html.

Eller, selvfølgelig, lære de små barna å ro...

Humor og pedagoger

Det er helt forferdelig når mennesker har en annen humor en deg. Og ikke bare at de ikke liker de samme Monty Python-sketsjene eller synes Jim Carrey er morsommere enn Harald Eia, men at de er på en helt annen planet hva gjelder latter og komikk også i hverdagen, også i samtaler over en kaffe eller hva som helst.
Bjertnes vgs hadde besøk av en pedagog i dag, en VIP-pedagog og en annen som var klinisk pedagog. Jeg fikk aldri med meg hva VIP stod for, men de hun og den kliniske snakket begge om psykisk helse og hvor viktig det var å ta faresignaler på alvor og å få elevene til å skjønne at det er viktig med psykisk helse og at alle kan rammes av psykiske ting etcetc. Delvis åpenbare ting, delvis viktige ting, delvis bare svada, alt sammen urimelig kjedelig. (Så lenge siden Blindern at man har glemt hvor kjedelig det kan være med forelesninger...)
Uansett, etter å ha gått ut etter forelesningen for å snakke med en lærer, gikk jeg inn igjen for å hente en film pedagogdamene hadde til utlåns. Buddy, var det, en god film å samtale rundt og diskutere psykisk helse på grunnlag av. (Det var den andre lærerens ide å se den, men.) Der inne står tre (!) pedagogdamer, etpar lærerdamer på vei ut, og en lærermann med en film i hånda: Requiem for a dream, en tøff, kunstnerisk god film med en tanke banal moral.
Først listet jeg meg opp til lærermannen og prøvde å rappe filmen fra ham. Nei, dessverre kjære kolega, den filmen er opptatt. Ingen smilte, men lærermannen virket i det minste mindre skremt enn damene, han er vel vant til sånt fra min side. Når jeg avfeide det hele og prøvde å få dem til å skjønne at jeg tulla, som man gjør når man viser at det er spøk, ler og rister på hodet og går et skritt bakover og legger stemmen i et annet leie eller hva faen man gjør - da så to damer vekk og den siste tomt, nesten vantro på meg.
Lærermannen spurte meg om REqueim for a dream, siden jeg hadde sett den. Jeg sa at den nok passet for klassen hans (som også jeg har), de var tøffe der. I alle fall, la jeg til, så vil nok de fleste klare å unngå å besvime.
Hehe. To av damene så vantro på meg. Jeg spurte den ene av dem, hun som var VIP, om hun hadde Buddy fremdeles, den lå ikke på bordet. Nei, sa hun, den er utlånt, den må du nok leie selv. Ånei, sa jeg veldig liksomoppgitt, det blir jo masse masse penger, ojojoj, det er jo helt umulig, hva skal jeg gjøre?
Tre damer så vantro på meg og jeg følte men fristet til å se vantro tilbake. Ville ingen av mine tullete spøker gi meg et smil eller engang et aksepterende blikk?`
KAnskje man skulle vente det, pedagoger i skoleverket, de ånklie pedagogene som jobber som rene pedagoger langt fra vanlige lærerarenaer og klasserom, må være noen av de mest forståelsesfulle, alvorlige, empatiske, anti-tullete menneskene som finnes. Og jeg mener det som en fornærmelse. De tar _alt_ alvorlig, de legger ansiktet i dype folder når de hører at eb elev har dasket en annen på ryggen, de kobler inn alle mulige slags ekspertmennesker for å rette opp de skadene de unge pådrar seg i sosiale sammenhenger.
OK; jeg overdriver. Men hjelp meg ut av denne knipen: i halvannen time hadde VIP-pedagogen snakket om at det er uhyre viktig å få sosial aksept, å inkludere alle elevene i det sosiale fellesskap (de som foretrekker å gå alene av og til må kurereres for enhver pris), å være en del av et sosialt fellesskap som gir deg gode tilbakemeldinger. Alt sånt, mennesker må lyttes til.
Og så ser hun rart på meg idet jeg tuller som jeg alltid gjør og som de fleste andre mennesker om ikke liker så i alle fall skjønner er med gode intensjoner? Jeg mener hAllo, liv og lære, liksom?
Om moralen gjelder hvem man skal tulle med og når, tar jeg den ikke til meg. Jeg har tullet for lenge til det.

Negler

Hva er det med lange negler? OK, de er uhygieniske, i alle fall litt, men hvorfor reagerer man så sterkt på en gutt med lange negler? HAlvparten av alle de kjærestene jeg har hørt om, har sagt at de han de er sammen med har for lange negler. Til og med min egen kjæreste sier det.
At de er uhygieniske kan ikke da være hele grunnen. Det er ganske mange ting som er like ille, og litt dritt under neglene har ikke drept så mange. Og det er jo heller ikke møkka som er ille: selv å rense neglene kjemperene er ikke nok eller bra, de må klippes ned til de nesten ser nedbitte og forkrøplede ut. Som om det er neglene folk ser på når de treffer nye mennesker, som om all håndhilsingen egentlig er et skalkeskjul for å studere den andres neglrenslighet og neglpertentlighet. HAr du korte negler, er du også snill og høflig og omtenksom og verdt å satse deler av den tiden du tilbringer her i verden på.
Selv har jeg nesten aldri klippet negler, bare latt de vokse av seg selv, som de jo vanligvis gjør, og så revet dem av når de ble for lange. Utallige ganger har jeg rispet opp med- og motspillere på basketbanen.
Ja faen, det er et argument, man burde klippe negler før man spiller basket. Men det er en rent praktisk ting: de fleste argumentene fra min og andres kjærester er estetisk, klipp neglene, det ser forferdelig ut. Og det er det jeg ikke skjønner. Ser det virkelig så ille ut? ELler er det kanskje en kjønnsmarkering kvinnene ikke vil overlikestille? Kvinner rene, lange negler - menn møkkete, korte?
I morgen skal jeg kjøpe meg neglsaks etter å ha fått det mast i meg den siste måneden. Jeg vet ikke om det er et nederlag eller en bonding-ting.

Kondis (og alder??)

Det er tøft for en tidligere kondiskonge å spille innebandy med lærerne på jobben og være den første og eneste som bøyer seg andpustent ned med henda på knærne. Det er tøft, ikke minst fordi det ikke på alngt nær er et høyt nivå, det er et vanlig bedriftsidretssnivå, noen kan mye og noen kan lite og det er lettere for de flinkeste å tilpasse seg nivået til de andre enn omvendt. Ren hyggesport, blir det av det.
Og så står man der krokbøyd og puster tungt som en blåsebelg begge veier.
Enten har jeg fantastisk dårlig kondis om dagen. Eller så har alderen slått inn, selv om de fleste er tjue år eldre enn meg. ELler så, ja det må det være, eller så er jeg blitt veldig astmatisk i det siste.
Det det er. Jeg må snakke med en lege. Det virker alvorlig.

Dagbladet kjøpt opp på din side

VAnligvis leser jeg Dagbladet på nett av og til, men vurderer jeg nesten å slutte. For etpar dager siden hadde de en rar leilighetsannonse som toppsak (!) og i dag har de en engelsktest som er utviklet av et nystartet firma. Linken fører deg rett til testen. Disse er langtfra de eneste eksemplene. Og man spør seg: hvor stor forskjell på annonser og redaksjonelt stoff er det egentlig i Dagbladet? Hvor lett er det å kjøpe seg srtikler på dagbladet.no? Og ikke minst: hvorfor faen skal jeg gidde å surfe forbi en dårlig sammenrask av annonselinker på Dagbladet når jeg søker etter nyheter? Til og med på VG har de i alle fall nyhetssaker på toppen...
Den beste tingen med det nye firmaets engelsktest? At gjennomsnittsresultatene er beregnet ut fra en tysk database, slik at, som en firmamann sier i artikkelen, nordmenns resultater vil bli kunstig høye helttil de har fått et norsk gjennomsnitt fra en norsk database. (Som de jo får i og med at dagbladlesere tar denne testen, dumme som vi er...) Nordmenn er dobbelt så glinke som tyskere: i fasiten var alt under 7 veldig dårlig, alt over 17 veldig bra - jeg fikk mellom 37 og 50 og er tross alt ikke så genial...

Darko i avisene før seongen

Og her: http://www.detnews.com/2005/pistons/0511/02/E05-369037.htm

Darko er i avisene og det skumles at at blir noe mer enn helt utrolig elendig. Den ane artikkelen sammenligner ham med Raef Lafrentz, femtevalg for noen år siden, og med Shawn Bradley, andrevalg (som Darko) noen år før der igjen. Lafrentz har en grei kariere med rundt 10 poeng per kamp, mens Bradley, som nylig la opp, hadde en god blokkekariere men ikke så myer mer.
Det er selvfølgelig å sikte for lavt. Darkos karriere kommer til å ta helt av, han kommer til å bli en all-star og en megsastjerne og det som verre er, kommer til å lede Serbia Montenegro til mesterskapstitler de neste ti-femten årene.
Jeg har aldri sett ham spille og kommer neppe til å gjøre det med det første heller - har ikke Canal+, har ikke engang teve - men det er rart det er så mange som avskriver ham helt. Han er 20 år og ar aldri fått sjansen ordentlig, han er center/forward som i likhet med de fleste store krever litt tid for å venne seg til det fysiske spillet i NBA, han kan gjøre det meste og, bambarbam, HAN LEDET NBA I BLOKKER I PRESEASON.

Dessuten er han tilfeldigvis min baskethelt for øyeblikket. Man må bevare sine helter så lenge man kan...