Gester: å ro

Noen ganger slår verdens relativitet en i øynene.

Nei, forresten, det ble en lit pretensiøs setning.
Sånn kanskje: noen ganger blir man overrasket over hvor snevre grensene for ens egen verden er. Hvor mye man tar for gitt at andre også vet, for så å oppdage at de vet enda mindre. (Hvor ofte hører man ikke "Vet du ikke det engang!" når man beveger seg blant menneskene?)

Som gesten for å ro. Enten legger man henda oppå hverandre, med begge håndflatene nedover nedover, og vifter med tomlene. Eller så tar man den fullt ut og beveger armene og til og med hele overkroppen som om man faktisk ror med ordentlige årer. Det er da en vanlig gest? Når noen prøver å ro seg unna noe de har sagt, vil vel alle skjønne hva det dreier seg om?
Blant elevene, blant de femti elevene jeg spurte, var det én som mente han hadde sett debbe gesten før. Én. Og selv når eg forklarte hva det betydde, ristet de fleste bare på hodet og syntes det var en teit ting å gjøre.
Var det også en tidsbestemt gest? Døde den i likhet med andre gester, de som er helt ute på dato? Varte den bare noen få år? Eller bare en bestemt del av landet?
Det er litt trist. Det er nesten så man får lest til å skrive en norsk versjon av Desmond Morris' Gestures: http://www.sirc.org/about/desmond_morris.html.

Eller, selvfølgelig, lære de små barna å ro...