Det er de man sier, det er det som er tingen har jeg skjønt. Å, jeg har så mye å gjøre, jeg er så utslitt, jeg har brukt alle mine krefter og har ikke flere igjen. Har ikke tid til dette, har ikke krefter til dette, har ikke noenting og det er en fæl verden som falankserer mot meg... Jeg er så sliten...
Det rare er at de som snakker på denne måten, hisser seg så opp og blir så gira av alt snakket om slitenhet at de A) ikke virker slitne i det hele tatt B) bruker så mye krefter på å klage at de etterpå bare blir enda mer slitne. Eller: det er ikke rart de synes de er slitne om de roper ut hele tiden at de er så slitne at de ikke lenger kan rope.
Man blir sliten av å høre på dem...
10 november 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar