Flyplassforsvunnet koffert

På vei fra Lisboa tilbake til Oslo forsvinner det en sekk. Brodersekken kommer fram og hel sæl, uten rifter og med et stort smil om munnen, hjemme igjen - men denne sekken glipper taket et sted på veien og er borte. For godt? Hva skal en sekk være borte for godt for? En sekk forsvinner på vei tilbake fra Lisboa og alle undrer seg. Det var mye i den sekken. Et par briller, noen nøkler, klær, en ny powerball med en rekord på 10135 satt av brodersekkens eier, like over sekkeeierens 9990. Fortydende, forsmedelig rekordunderlegent. En sekk forsvinner og nå er kanskje powerballrekorden fortapt for godt. Er det et tap? Det er et tap. En sekk forsvinner ikke uten at det er et tap så lenge det som er oppi sekken er verdt å beklage seg over tapet av. Borte. Boff. Uten briller kan man ikke lese lenge, noe som ikke er så bra nå som det skal jobbes intenst med skjermlesing og oversettelse. Og skrives og fotobehandles på skjerm, ikke minst, øynene sklir strabiserer ut etter en time og blir stadig tyngre å hente inn, verden blir tåkete og dobbel, hodet blir slitent, mest av alt sove, mest av alt gjøre ingenting og gjøre det til gagns. En sekk forsvinner og en sekkeeier får vondt i øynene. Og sikkert milevis med problemer, pekuniære eller andre, for å ha mistet nøkler som ikke engang var private. Ikke alle, i alle fall. På servisair.no (servis!) står det at sekken fremdeles er i systemet et sted, dvs at den jaktes på, dvs at de ikke har funnet den. Når det har gått fem dager har de et problem, sier KLM. Med mobillader og kameralader, med halvparten av alle shortsene, med nye bøker i en sekk som tilfeldigvis også er Ts treningsbag, elsket og velbrukt, er det allerede etter to dager et stort problem her i gården...