The readiness is all

På jobb i dag fra 8 til 16. Jobbet i ett strekk, bortsett fra en treblings lunsj (og da snakker vi megablings, hele brødstabelen var på åtte cm grovgrov fullkornsbrød), med å føre inn korrektur-rettinger på den boka jeg har oversatt. Korrekturelseren skrev en kommentar på forsidearket: "mildt sagt et mareritt". Tror han først og fremst mente at det var mye tekst, og at den var liten, men det er mulig han søt over at det var så mange feil og så mye å rette også. Alle anførselsetegnene er feil, for eksempel, " og ikke sånne andre doble sidestilte v-er. Problemet er selvfølgelig at jeg ikke finner doble sidestilte v-er på macen, i alle fall ikke den på jobben, den jeg må bruke, den som ikke er intel som min (skryt skryt), det er ikke *bare* vrangvilje at jeg skriver """" hele tiden.

Etter å ha jobbet så lenge, åtte timer, og etter å ha sendt flere klage-smser til redaktøren som aldri kom men først møter meg i morgen, klager over at dokumentene inneholdt feil jeg visste jeg hadde rettet opp -- etter åtte timer blingsing på en gammel mac-skjerm, finner jeg i grevens tid, ti over halv arbeidstid, at jeg har jobbet med feil filer hele dagen. 90 sider er korrekturrettet, endret en hel haug små knotefeil, har musearm og dataøyne, sikkert vondt i hode og skuldre også når jeg tenker meg om, ja, au, og så er det forbanna arbeidet helt forgjeves. Søtte meg. Og bedre er det ikke av at det er flere feil utover i teksten, og at det skal være ferdig så fort som mulig så man rekker en korrekturrunde til før første september, da alt skal sendes til trykkeriet, og at ingen bilder er gjort noe som helst med, bilder med små ting som må forandres, små navn og stavemåter du ikke ser der og da men som springer alle Thailandsfarere i øynene før de kommer fram til Don Mueang lufthavn, eller Suvarnbhumi lufthavn, den nye internasjonale flyplassen som skal åpne om en drøy måned. (Ooo, den saken jeg ikke kan om Thailand nå er det bare thaier og Drillo som kan.)

Så det var en helt bortkastet åtte-timers økt. Åtte meningsløse timer jeg kunne ha brukt til godt arbeide hadde jeg bare sjekket litt først, hadde jeg bare lett litt rundt på macen og husket at filene fra 19.7 var lagret et sted og filene fra 31.7, sisteutkastet, ble lagret et helt annet sted. Åtte timer jeg kunne ha brukt til å finne ut av hvordan bildene skal fikses - enten ved å forbanne den tidligere redaktøren som sa at "det fikser vi" før hun forsvant til en ny jobb, eller ved å forbanne den nye redaktøren som sa hun skulle komme 12 men aldri dukket opp. Eller ved å forbanne meg selv som utsatte hele jobben på det for meg ukjente (og av et samlet internettsamfunn nærmest unisont fordømte) uttegningsprogrammet Quark. Livet byr på så mange muligheter.