Var hos optikeren i dag for å sjekke synet og eventuelt få nye briller. Det var en høygravid vikar for hun som var forrige gang men nå var sykemeldt for en kneoperasjon, og hun så på brillene mine og på datamaskinen, klikket og tenkte, studerte øynene mine og tenkte, hm, hm, det her var svårt. Hun andre hadde en master (ikke i linser, som jeg foreslo, men en master okke som), og det var kanskje best at vi ventet til hun kom tilbake? Så de kunne være to som sjekket øynene mine og diskuterte hva som skulle gjøres? For mine øyne hadde den verste euforien hun noensinne hadde sett...Så jeg måtte dra hjem med uforettet sak og komme tilbake om to-tre uker for å la meg dobbeltsjekke for denne hersens euforien i øynene. Inntil da måtte jeg leve med de brillene jeg har, skjele når jeg blir sliten men like fullt se langt bedre enn uten briller. Bare så rart å få høre at ens egne øyne er for glade til at optikeren tør å gjøre noe med dem.Om hun da ikke mente "fori", dvs latent skjeling, dvs latent strabisme, som jeg jo faktisk har. Men det høres så prosaisk ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar