30 oktober 2006

Fingeren er bra nå... nesten...


Tok stingene fra fingeren i dag. Whui. Fingeren er hoven og misfarget, som man skulle vente etter å ha blitt splittet opp og frarøvet blodtilførselen over lengre tid. Kan ikke bøye den ordentlig fordi den er så stiv. Men det er ikke så farlig, det kommer. Verre er det at det ser ut til at det var en grunn til at legen var så spak da han besøkte meg på postoperativ avdeling: å operere bort Dupuytrens kontarktur er en mikroskopisk og vanskelig prosedyre og det er alltid en fare for at man kommer borti noen nerver under operasjonen. Den ene sida av fingeren min er nesten helt følelsesløs. Den andre er grei, bare vanlig hoven, men den ene føles som om den har ligget i isvann i en halvtime. Og det var på den sida, sa legen, at det var en nerve som lå litt dumt til, vokst inn i den guggegreia som ikke skulle være der. Han sa også at det tar noen uker før det begynner å normalisere seg, at følelsen kommer tilbake, at fingeren kan bøyes bedre etter hvert. Bli nesten normal. Men en så følelsesløs finger, kan den også bli i stand til å lære seg tøtsj eller spille piano? Treffe på venstrelayup?

Trenger kanskje ikke være så farlig. Django Reinhardt hadde to nesten ubrukelig fingre etter brannskader han fikk som attenåring. Eller Boyd Buie, som visstnok var en enarmet basketballspiller på Harlem Globetrotters. Hvem vet, kanskje jeg til og med utvikler en egen gest med venstre, gjør noe som ingen andre kan fordi de ikke har den samme fingeren som meg...

Ingen kommentarer: