Forferdelig

Noen ord fester seg og blir moteord. Mitt ord det siste året har vært forferdelig. Ikke forferdelig, men ordet "forferdelig". Alt er forferdelig. Melka er varm – forferdelig. Det regner – forferdelig. Macen kræsjer – forferdelig. (Dette siste skjer aldri likevel, men som en hypotese.) Tror jeg begynte med dette fordi det finnes enkelte mennesker som virkelig bruker ordet på denne måten. Alt nytt, alt annerledes, alle utfordringer, alt de reagerer på i hele verden er nettopp det: forferdelig. Og de ojer og akker seg så man skulle tro himmelen hadde falt ned. Jeg begynte å bruke ordet som en ironisk etteraping, siden jeg syntes det var så, ja, forferdelig, at alt var så forferdelig. Håpet var, på et halvbevisst plan, at å bruke ordet overdrevet mye ville gjøre det semantisk mettet og få alle disse forferdelige menneskene til å snakke annerledes. Kanskje være mindre negative.

Jeg undervurderte menneskene. Mitt prosjekt mislyktes. Flere mennesker enn noensinne, selv i min nærhet, bruker f-ordet nå, helt uten ironi. T svarer med "grusomt" når jeg sier f..., og jeg har ikke før nå sett at hun er enda mer ironisk enn meg. Det er på tide å ta konsekvensen av utfallet av prosjektet. Jeg lover herved, i påhør av hele den internettverden som vil høre på (ti mennesker, om jeg er heldig): jeg skal aldri bruke "forferdelig" igjen. Aldri aldri aldri, ikke engang ironisk. Den som tar meg i å gjøre det, vel, vil få noe veldig fint til jul. Forferde... ekstremt fint.