T-fest

Vi hadde fest på fredag. Av en eller annen grunn ble det en T-fest, dvs at alle skulle kle seg ut som noe på t. En var trailersjåfør med caps og stygge, korte bukser over hvite sokker. En hadde på seg tiara, tøfler og trange bukser. Halvparten av de som ikke visste om T-tingen eller glemte den, selvtitulerte seg øyeblikkelig som tullinger. Og tannlegestudenten var tannlege. Hun satt der med hvite tannlegeklær og belærte oss om bruken av tanntråd. Noen minutter satt halve festen med tanntråd på diverse måter inn i kjeften. Lenge gikk samtalen på om det var mulig å flytte en jeksel lengre fram slik at det ikke var så åpenbart at det manglet en tann i munnen. Min egen bror, Geir Sand Nilsen, mitt eget kjøtt og blod satt siste tredel av festen med en latekshanske på høyre hånd. Gudene vet hvilken glede han hadde av det – om det da ikke var for å skape stemning, for vi andre gluggkoste oss av dette merkelige påfunnet. Selv dagen etter hørte jeg noen snakke om denne hansken og lure på hvordan han holdt ut.

Etter den tradisjonelle mimeleken og det meste som hører til på en vellykket fest, inkludert avspilling av REDNEX på vertens mac, fytterakkern, og alle hadde gått hjem, viste det seg at tannlegestudenten hadde etterlatt seg tannlegeutstyret sitt. Et lite tannlegespeil, noe hvitt pulver vi antar er tannfyllingsting, noen ekle metallskraper, sånne som får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg bare du ser dem, og en slags spaltel å skuffe tannmasse med. Det er fremdeles uklart om det var med vilje: dagen etter festen dro hun til Tyskland på utveksling, og om hun trenger dem så vil det ikke være før om et halvt år. Og kanskje ikke engang da.

Kanskje planen er at vi skal leke med utstyret og skade tennene våre så hardt at hun har jobb resten av livet med dem...