Din polakk

Før var polakker mennesker fra Polen. Nå er det et skjellsord. Før het det negerarbeid om man gjorde mye slitsomt for lite penger. Nå er det polakkjobb. Før var Polen et stort land med mange kulturminnesmeker, både vakre og avskrekkende, et land man dro til for å se kirker eller saltgruver eller konsentrasjonsleire. Nå er det et stort land befolket av snekkere og elektrikere og murere, de ledes to onde tvillingbrødre ( Lech og Jaroslaw Kaczynski) som begynte sin karriere som barneskuespillere. Før var det greit å være fra Polen. Men det er lenge siden.

Jeg har hørt norskinger spørre hverandre om hverandres polakker, som om det var hunder de hadde alet opp. Hvordan går det med polakken din, jobber han godt? Og selvfølgelig, i utgangspunktet tror man ikke det, man må helst være på vakt mot tyverier og det som verre er fra utlendingen. Norskingene snakker åpenlyst om ham, selv når han kan høre, og sier til dels stygge ting, selv om han kanskje kan norsk etter å ha jobbet her lenge. Er det en drittjobb man må få utført, må man se å få tak i en polakk for å slippe å grise seg til og å spare penger ved å underbetale dem. Ikke så farlig, de tjener jo dobbelt så mye her som hjemme, la dem bo i elendige brakker og fem på et rom, de får jo masse penger, regnet i deres valuta. Om de er snille får de kanskje en matpakke med på veien når de har gjort drittjobben ferdig. Du er en polakk, kan man si nå, eller din polakk, og meningen vil være så klar for den andre at det ikke vil være ulegitimt av ham å slå en ned.

Før var polakker mennesker fra polen. Før var polsk et kulturspråk som var verdt å lære seg for sin egen del, alle romanene, filmene, all kulturen blant de 40 millionene som bor der. Nå trenger man bare kunne enkle kommandoer som jobb, fortsett, mal der, og enkelte gloser for å prute. Mer trenger man ikke når man snakker med polakker.