Gressenkemann

T er i Kosovo hele denne uka. Møter med lokale og midlertidig nedflyttede nordmenn, selvsyn av hvordan ting går der nede og hvem som trenger hvor mye penger. Hvem som fortjener penger.

Det kommer ikke til å være første gang jeg er gressenkemann. Jobben hennes er sånn. Hun jobber med Kosovo nå, vel, da må hun vite hvordan kosovitter oppfører seg i Kosovo-land. Hva slags problemer som kan oppstå når verdenssamfunnet vil løsrive provinsen fra Serbia. Hva serbere sier, hvordan man skal forene dem i en slags fordragelighet. Osv. Det kommer til å være jobben hennes selv etter at Xerxes er ankommet. Etter jul skal hun for eksempel reise noen dager rundt i Norge for å se hva slags land dette egentlig er. Ut på oljeplattformer og greier.

Og jeg blir igjen hjemme med X. Før X, dvs nå, blir jeg igjen alene punktum.

Forhåpningen var å gjøre ting. Nyttige og fornuftige ting. Skrive, reparere sykkel, jobbe, planlegge, føre regnskap, kjøpe datautstyr. Jeg har gjort endel. Men mest har jeg gjort ting som ikke er viktige. Ordnet opp på datamaskinen. Ryddet litt. Lest bok om helgener. Hatt konfirmantundervisning. Gått ute i sola.

Det føles alltid nødvendig med alenethet for å gjøre noe som krever konsentrasjon, men så fort man er ensom nok gjør man ting som kan gjøres når som helst, men som tar pinlig lang tid. (Les: laste ned og organisere musikk på dataen.) Og at jeg ikke har skrevet blogg på etpar dager, også en pinlighet, viser vel bare at det ikke er lettere å gjøre det når man er alene.

Fra i morgen skal jeg jobbe titimers dager i en måned i et kontor på Blindern. Fra i morgen er det plutselig jeg som kommer sent hjem. Til tomt hus de første to dagene, men likevel. Gressenkemann i to dager til. Tre. Får håpe ordene kommer tilbake i løpet av den tiden.