Mellomtidshukommelse på treningssenteret

Korttidshukommelse holder informasjon i hodet i cirka tjue sekunder. Etter den tid må infoen overføres til langtidshukommelsen eventuelt legges inn i langtidshukommelsen igjen, ellers glemmer man den. På treningssenteret finnes det også en mellomform: mellomtidshukommelsen.

Fra man låser inn bagen i skapet før treninga til man kommer tilbake for å låse den ut etter treninga, går det vanligvis rundt halvannen time. Når man går ut, gjør man ikke noe som helst forsøk på å huske hvilket nummer skapet har eller hvor det er plassert på skaprekka. Under treninga ofrer man ikke skapet en tøddels tanke. Og likevel, når man kommer tilbake igjen går man rett bort tyil riktig skap og låser det opp som om skapnummeret fremdeles skulle være i korttidshukommelsen. Enkelt og greit. Allerede på vei ut av garderoben aner man ikke lenger hvilket skap det var snakk om.

I løpet av min karriere som trenende på Domus Athletica og Blindern har jeg brukt alle de skapene som finnes mange ganger. Jeg har aldri hatt et fast skap, men tar det som passer ut fra hvordan menneskene er plassert der, hva jeg føler for den dagen, hvilket skapnummer som tilfeldigvis føles passende. Hadde jeg lagret alle disse skapbrukene i hukommelsen, ville jeg ha blitt gal eller i alle fall ha hatt store problemer med å finne fram til riktig skap etter treninga. Hadde jeg prøvd å lagre

Det er som om det er en underbevisst, nesten fysisk hukommelse. De få gangene man ikke treffer riktig skap på første forsøk, må man teste lås på lås bortover rekka før man til slutt finner fram. Jeg har opplevd å prøve alle låsene i hele garderoben, løpe ut til vakta for å rapportere at noen har brutt opp døra og stjålet mine klær, bare for å noen minutter etter oppdage at den første låsen jeg prøvde, var den riktige: den var bare litt trå. Så fort bevisstheten ble koblet inn for å finne fram, var alt bare kaos.

Jeg vet ikke hva det sier om de av oss som alltid har problemer med å finne fram til riktig skap. Enten lar de bevisstheten styre for mye, eller så er de dårlige på å glemme tidligere treninger, eller så har de simpelthen dårlig mellomtidshukommelse.

Det hjelper dem kanskje å vite at selve begrepet 'mellomtidshukommelse' er så lite etablert at denne bloggposten vil være første treff på google for ordet.