På svømmer'n

Tro mot flere dagers intense løfter til meg selv (og T) og mange mislykkede forsøk på å komme seg dit jeg lovte å være på den tiden jeg lovte å være der, var dette endelig dagen. Endelig holdt jeg løftet. På den annen side ble det avbrutt fortere enn planlagt.

Jeg begynner å jobbe på Blindern kl ti, og så med det en utmerket sjanse til å trene før jobb. Stå opp med T, rekke frokost til og med, og så fx svømme en kilometer? Ja. Ikke minst fordi K og jeg har et nytt veddemål gående etter at hans fot forbød løping: en form for triatlon med 1 km svømming, 3 km roing, 10 km sykling, alt innendørs på Domus. Så jeg lovte meg selv dette. Jeg skulle svømme om morgenen. Og i dag klarte jeg det.

Halv ni var jeg der. Gikk inn i den borterste garderoben. Tomt. Tok en dusj, som det stod man skulle. Tørket meg med det altfor lille håndkleet, som ble helt vått. BLåste alt inn i et skap, bandt nøkkelen fast i shortssnora og gikk ut. For første gang i en svømmehall på mange, mange år.

Det var så nakent. Jeg var så nakent. Og det trass i at shortsen min var dobbelt så stor som andres, en sånn shorts man nesten kan spille basket i, en som rekker ned til knærne. Jeg gned henda mot hverandre, som om det var kaldt (det var litt kjølig, faktisk) og gikk rundt bassenget til den lave enden. Skled nedi. Pustet tungt, oufouf, som man gjør når man plasseres i et litt for kaldt elle rlitt for uvant vått element. For det var ganske kjølig, faktisk. Og sinnsykt vått.

Fra begynnelsen av hadde jeg tenkt å svømme i en av banene, hvor man svømte fort og med høyrekjøring. Jeg begynte nokså midt på i det store bassenget. Ble tatt igjen av en gammel mann. Prøvde å crawle. Det varte i fire tak. Stoppet opp etter tre lengder og pustet tungt.

Fader ta, jeg er da ikke så dårlig svømmer? Sparker fra i bassengveggen, begynner å ta hurtige brystsvømtak, prøver å ha hodet under vannet... Stopper opp, pruster, blunker, kaver. Kommer meg bort til den andre veggen.

Etter tjue minutter står jeg på grunna og tøyer armene med grimaser for å vise at det er en gammel skade eller to der inne. Har svømt en lengde eller to helt innerst, lengst fra rserne. Vurderer å svømme noen lengder til helt innerst da en gammel dame stiger ned i vannet ved siden av meg og begynner å svømme i den innerste banen i nøyaktig det samme tempoet jeg holdt. I hånda holder hun en slags pose: utlagt tarm?

Jeg gir opp. Nok for i dag. fem-seks lengder på tjue minutter, anpusten, støl allerede. Det må være noe med vann og kulde og klor, jeg puster astmatisk før jeg er våt på ryggen.

Men helvete heller, K. Til høsten svømmer jeg som en fisk. Jøstjuvejt.

...fortsettelse følger