Indre klokke tre før skjema til sju

Sjelen er sterk. Eller kroppen er lydhør. Eller bare at man ikke er så død når man er bevisstløs om natta som man tror. For vanligvis klarer man å fortelle seg selv at man må våkne klokka sju, og så våkner man klokka sju. Ofte noen minutter før også, som for å være på den sikre siden. Hvem våkner ikke litt før vekkerklokka slår seg på, fx? Hmjo, det er mystisk hvordan den indre klokka kan være nøyaktig når man ikke tenker over den.

På den annen side tar den av og til veldig feil. Jeg måtte stå opp klokka sju i dag for å rekke en kamp. Den ene bilen hadde fylt seg opp fort, så jeg måtte ta banen til Østerås og så gå et kvarter derfra – og siden kampen begynte tidlig og jeg ville ha god tid og ikke var helt sikker på hvor det var, vel, så planla jeg å stå opp sju for å være på den sikre siden.

Jeg fortalte kroppen min det med alvorlig mine. Hør her, sa jeg, og løftet pekefingeren, men så skjønte jeg at den var en del av kroppen, og at munnen og leppene og stemmebåndet også var det, så jeg begrenset meg til å tenke inni meg. Hør her, tenkte jeg, i morgen må vi opp tidlig, jeg har lyst til å spille kamp. Klokka sju bestiller jeg vekking til. Klokka sju presis.

Jeg våknet selvfølgelig før sju. Jeg slet meg ut av senga og svarte på Ts trøtte "hva skal du" med et nesten like trøtt "stå opp". Jeg tok med med mobilen som snart kom til å alarmringe,gikk ut på kjøkkenet og fant fram brødet og noe pålegg, jeg drakk vann fra springen, jeg skar opp tre brødskiver. Jeg så ut. Det var merkelig stille ute. Stille og mørkt. Selv drosjene hadde en sløv morgen, virket det som. Og øynene mine, var de ikke tyngre enn jeg til og med hadde fryktet? Jeg så på mobilen.

Klokka var fire.

Tre timer senere våknet jeg for andre gang, denne gang til den liflige lyden av mobilalarm. Forbanna kropp som ikke klarer å vekke meg til riktig tid engang, tenkte jeg, men så strøk jeg det ut: det er farlig å tenke slike tanker, kanskje kroppen hevner seg flere ganger.

Så når jeg nå sitter her og har tapt basketkampen med glans, ville det ikke falle meg inn at jeg ikke er rask, sterk, høy, spenstig nok. Åhnei, hele problemet ligger i hodet. Jeg vil sove lenge i morgen.