Udrukket utdrukket

Da var T drukket ut. Og helt fram ti de siste minuttene før det begynte skjønte hun ikke at det var som skulle skje. Godt jobbet, Jostein.

For noen uker siden ringte I meg og bad meg ordne det slik at T holdt av lørdag 10 februar, det var den ene helga alle kunne være med og drikke henne ut. Men hun skulle ikke vite noe, ikke skjønne noe – så jeg sa til henne at det nesten var valentines og at jeg hadde planlagt en hel dag til diverse hemmeligheter. Hun måtte til og med gi avkall på den turen hun planla til faren sin, siden mine planer var ubøyelige. Og så var det ikke mine planer likevel. Hun begynte å skjønne det når hun gikk inn til hudpleiesalongen og de visste om det: ville Jostein planlegge så store ting med så mange medsammensvorne?

Det var selvfølgelig venninnene. Og det tok selvfølgelig en hel dag med teater på T-banen, hulahulaskjørt, sang på biblioteket, alt som hører med bortsett fra alkohol. Hun drikker da ikke, hun er gravid.

Egentlig hadde hun et lite håp om å slippe unna utdrikkingen. Veldig gøy med all oppmerksomheten, selvfølgelig, men alle de rare tingene en skal gjøre? Men det er det utrdikking er, og det er en ting man gjør, og en hel dag med venninner som feirer deg... det er ganske mange verre ting å gjøre i verden.

Jeg føler meg rimelig overbevist om at jeg ikke kommer til å utdrites. Heldigvis. Kommer til å sitte på en pub og ta noen øl og snakke om framtid og fortid og litt nåtid, skjønne verden og bekjenne hvordan man ikke skjønner noenting av og til. Ikke gå gatelangs i sentrum med rar parykk eller gjøre de vanlige russetingene.

De sparer man til Xerxes er gammel nok.