Bingoen borte!

Det er en bingo på Carl Berners plass, helt i hjørnet mot selve det store CB-krysset. Går forbi der når jeg skal til Ica, og det er alltid en stille glede å titte nysgjerrig inn dit. Persiennene er alltid trukket ned, men det er mulig å glimte gjennom døra og i persiennesprekkene, få et glimt av store danskebåtpengemaskiner, enarmede banditter med pling og lys og plong og plang og enda mer lys. Og foran sitter det mennesker helt ubevegelig, som fjetret, saltstøtter, stirrer inn på skjermen. Tenk deg tv-titting og gang det med to: de ser dobbelt så hjernedøde ut og dobbelt så fanatisk oppslukt. Cirka tre ganger så ille som jeg ser ut her foran dataskjermen. Og utenfor står det alltid to-tre nå etter hvert hutrende figurer med en røyk i hånda. Ofte sitter de også, det ser ut som de har tatt med seg stoler innenfra, for alt jeg vet den samme stolen som de sitter på foran pengemaskinene, som om de er limt fast til setet. Jeg skjønner ikke hvor denne stille gleden kommer fra, heller burde man kanskje bli litt trist for alle disse menneskene som kaster bort timer på å kaste bort penger på bortkastede pengesnytingsmaskiner. Spilleavhengighetsforskere vil helt sikkert mene det. Og like fullt er det halve gleden ved å gå til Ica den ene heller enn den andre veien.

Og nå er det tatt fra meg. Om ikke alt, så halvparten. På den ene siden har de dekket vinduene ut mot veien med store bilder av natur og elg på en bakgrunn av mursteinsmur. Bilde av mursteinsmur. Man kan ikke lenger se inn til bingoistene og det er ikke lenger vakkert heslig men anstrengt vakkert: å se inn til bingospillerne gjennom et møkkete vindu gir mer enn å se på liksomvakre bilder gjennom et møkkete vindu. Det liksomvakre blir man bare halvtrist av, det er så åpenbart at det dekker over den virkeligheten som er der og som tross alt betyr mer for en som menneske.

Jeg har begynt å gå den andre veien rundt kvartale til Ica. Den lange veien. Om noen uker, når de har hengt opp "vakre" bilder på den andre siden av hushjørnet, kommer jeg til å stikke innom bingoen bare for å føle stemningen litt. Sitte der og føle på lufta og sosialiteten helt til de kaster meg ut. Og dagen etter vil det være en liten notis i Aften: de har aldri opplevd maken til vanskelig kunde, sier bingoinnehaveren til avisen.