If you go your way I go mine

På Ullevål T-banestasjon henger det noen lilla skilt på takene som er over benkene der. En gang til. På Ullevål T-banestasjon har de et slags kunstverk: på takene over benkene henger det store plakater med tekst på, og om man setter de sammen i rikitg rekkefølge, får man denne teksten: If you go your way I go mine. På norsk: Hvis du går (drar) din vei går jeg min. De må ha hengt der i fem år, hvertfall, tror de kom opp i løpet av mine første studieår. Og fremdeles er de like irriterende. Hvorfor i himlaste er de på engelsk? Hver gang jeg venter på banen på Ullevål, leser jeg på disse plakatene. Og hver gang irriterer språkvalget meg så mye at jeg nesten føler for å skrive leserbrev et eller annet sted. Men vet ikke hvor jeg skal skrive, og ender opp å skrive her isteden.

Hva er poenget med å ha det på engelsk? Så alle turister skal skjønne det? Da kan man like godt bruke utelukkende engelsk overalt, så er man ferdig med det. For å gi det en internasjonal air? Fordi ordspillet ikke går på andre språk? Fordi det er en berømt utenlandsk kunstner som har laget det og han ikke kan norsk? Fordi det virker mindre platt? For å trene Sogn-elevene i engelsk? Nei, nei, nei.

Irritasjon er ofte fordi man ikke skjønner grunnene bak et valg. Jeg fatter ikke hvorfor man skal bruke engelsk her, det er som om hele stasjonen prøver å leke noe annet enn den er, som om norske ord er for dårlige for å si noe som de sier dobbelt så bra som norske så lenge de er i Norge. Eller i det hele tatt: Hvis du drar din vei, går jeg min/Hvis du går din vei drar jeg min gir en ekstra dybde i ordpillet i forhold til det engelske som bruker det samme ordet begge steder.

Men neida. Engelsk skal det være. Modderføkkers.