Ryddegutt

Det er ikke lett å rydde. Det er faktisk veldig vanskelig. Man må legge ting riktig sted på riktig måte, man må finne riktige ting til riktig tid, man må plassere alt hensiktsmessig i forhold til hverandre, vinterklær pakket bort om sommeren og omvendt, og man må rydde alt i riktig rekkefølge, ellers blir det bare køl. Det er ikke lett. Når jeg rydder, henger jeg vanligvis opp i én ting, eller et lite område, og kommer aldri fram til de andre områdene. Da jeg var liten hadde jeg Norges ryddigste skuffer. Det ble liksom så vanskelig å bare kaste ting oppi skuffene, jeg måtte ha orden der. Ikke minst fordi det alltid var en varm overraskelse hver gang jeg skulle finne noe der og det ikke tok en halvtime å lete seg gjennom alt skvælet. Nå er skuffene mine som de fleste andres, kaotiske og bare tilsynelatende grovsortert.

Det er ikke lett å rydde, men når man får sorterings- og kategoriseringsånden over seg, går det som en lek. En litt slitsom lek, men dog. Som å henge slips etter farge eller lengde. Eller å banne seg på at man skal få parret alle de svarte sokkene: aldr i verden om det går å ta to sokker som bare nesten passer sammen da, Ordnung muss sein. Det dumme er er at denne ånden over seg bare når man rydder alene. Det er ikke mulig å bites av nerderiet om man er sammen med, tja, T. For eksempel.

T rydder for å få oversiktlighet. Praktisk oversiktlighet. Hun rydder akkurat nå ut sommerklær og inn vinterklær og høster i samme slengen fretex-modne klær. Ikke bare sorterer, men penbretter hyllene til ugjenkjennelighet. Fordi det er praktisk. Det er en helt fremmed verden for meg.

Jeg har null kontroll på regnskapet i mitt enmannsfirma. Det hadde vært praktisk og sikkert fornuftig å vite alt og ha regnskapet ført sirlig inn, men det er trolig nettopp derfor jeg ikke har det. (Og er fremdeles i rimelig desperat beit for regnskapsfører, et år etter at jeg mente at jeg var rimelig på randen av desperasjon første gang.) Jeg har null kontroll på det jeg rydder i leiligheten. Bortsett fra bøker, men de er i en egen klasse. Jeg aner ikke hvor jeg la den pene t-skjorta og må lete gjennom alle andre t-skjorter før jeg finner den morgenen etter, slik at all ryddingen må gjøres omigjen. Og likevel brukte jeg dobbelt så lang tid som T på den første ryddingen.

Det er vanskelig å rydde. Jeg sitter foran macen nå. Skriver. T hadde alt ryddet lenge da jeg kom. Rydder fremdeles. Jeg prøvde meg litt, fant fire shorts å pakke ned. Ga opp. Hadde jeg vært alene, hadde jeg ryddet bøker nå, med gulvet fullt av en blanding av sommer- og vinterklær. Så hadde jeg gitt opp, fremdeles med gulvet fullt av klær, og ventet på at T skulle komme hjem. Så kunne vi h ryddet sammen, mye koseligere. Og jeg kunne ha lært av hennes rydding så alle klærne faktisk kom seg dit de skulle i rimelig tid.

Men nå skriver jeg. Jobber. Lager henne en middag etterpå.