Blå tå

Jeg har fått en blå tå. Nærmere bestemt en blå tånegl. Og i går, etter baskettreninga, gjorde den fryktelig vondt, omtrent som en tann kan gjøre vondt, en dump, pulserende smerte. Hoven er den også. Tenkte å legge inn et bilde av den her, men det er sikkert begrensinger på hvor stygge bilder man kan legge ut, blogspot er amerikansk (google-eid) og ligger sikkert under sterke ytringsfrihetsbegrensende regler. Ikke pupper, ikke blå tånegler, ikke bilder av Bush i kompromitterende stillinger (som for eksempel stillingen som president).

Tåen er ok nå. T mente den ble blå (og er blå, men ikke vond lenger) fordi jeg ikke hadde klippet tåneglene på en stund. Men det skjønner jeg ikke, jeg har ikke klippet tåneglene på flere år, hvorfor skulle det føre til slike ting nå? De har liksom slitt seg ut, blitt filt av mot skokanten eller av vær og vind når jeg har gått barbeint, hvorfor skulle de ikke slipes av basket- og løpeskoene mine også? Er det en del av det å passere 30 (i mars neste år), hår her og der og tånegler som vokser ukontrollert, som ugress? Redd for å ødelegge neglsaksa om jeg bruker den til å sage av tåneglene, de har blitt tjukkere med tiden også, men jaja. Om det er det man må gjøre for å slippe å få blå tær.

På den annen side kan en blå tå gi deg omsorg og medlidenhet i akkurat passe doser, så jeg vet ikke...