Morgenløpetur!

Under over alle under er det kanskje ikke, men det føles ikke så langt unna. I dag stod jeg opp, tok på meg shorts, treningsjakke og mine funklende nye joggesko, og løp meg en 25-minutters løpetur! Har forsåvidt sagt jeg skal gjøre det "i morgen" ganske mange kvelder nå, og det var kl 9, ikke akkurat ved soloppgang (ikke før om en måned eller to, i alle fall, men det er det jo på den annen side kaldt), og det gikk heller sakte – men det var løping sammenhengende og det var før jeg var ordentlig våken. Så jeg tar det som en seier.

Selv om jeg ikke klarte å løpe oppover noe særlig, ankelen er stiv og det å sette hælen nedi i oppoverbakke er fotselvmord og ser bare rart ut. Og jeg følte meg utkjørt halvveis men bedre til slutt; den viktigste treningen er å venne kroppen til kontinuerlig innsats i motsetning til basketens eller til og med roingens stadige hvilepauser. Og løp i en ti år gammel shorts som er tynnslitt der hvor alle bukser tynnslites først, og som minner mer om Syden-ferie-haloi enn seriøs trening. Treningsjakka var derimot fylt av merker: kondis.no, Den norske maratonklubb osv; desto mer pinlig at en knapt nok halvtrent dame løp fra meg. Lot henne selvfølgelig gjøre det, ville ikke ydmyke henne heller, men likevel. Men kanskje verst av alt var at jeg hadde putesveis, sovefrisyre, at håret stod alle veier på en sånn måte som ikke er stilig uansett hvilken vinkel du ser det fra. Så jeg løp i parken, gjemt av trærne.

Men jeg kom meg gjennom. Neste utfordring: løpe i morgen også. TRETTIfem minutter!