Internettavhengig

Jeg har sittet i tre timer og surfet meningsløst rundt på nettet nå. GPS-utstyr til joggeturene, NBA, nyheter her og der, mail, datating, alle de vanlige småtingene som ikke trenger å sjekkes men som like fullt er gøy å få med seg og som man dermed sjekker fjorten ganger for mye heller enn en gang for lite i løpet av dagen. Har ikke lært noenting, har ikke oppnådd noe annet enn den samme innsikten om at NBA-spillere gjerne er korte i skallen, at det hadde vært kult å vite nøyaktig hvor fort og hvor langt man løp, at det er mye på nettet men at man alltid ender på de samme sidene uansett. Og, som vanlig, hvor vanskelig det er å slutte en slik surfing uten videre. Stopp nå, nei, vent, noe annnet må sjekkes, hva har skjedd på den siden, hav der, hvordan hvorfor, åssen er det hele, som før. Bortsett fra en liten forandring, og da er man fanget. (Rotteforsøk: lær rotter å trykke en spak for å få mat. Gi dem mat bare annenhver gang. Gi dem mat sjeldnere og sjeldnere. Se hvor lenge de holder på før de gir opp. Resultat: jo sjeldnere de får mat, desto flere ganger trykker de før de gir opp. I denne sammenheng: jeg sjekker innom NBA.com oftere enn aftenposten.no, siden det forandres oftere på sistnevnte... psykologi, ikke logikk...) Spørsmålet blir da om man er avhengig. Sjekket en gang en folder om spillegalskap, og om man tar vekk pengedelen av definisjonene, så er jeg ikke langt unna spilleavhengighet, dvs generell avhengighet, om det nå er av internett eller hva det er.

Skal jeg da kureres for min eventuelle internettavhengighet? Legges inn på Gaustad uten tilgang til noe som kan minne om www i flere uker? Gå inn i selvpålagt internettsølibat? Ville det hjelpe? Vil jeg hjelpes? Hva vil det si å hjelpes? Jeg hadde byttet ut daglig internettsurfing for spennende reising på flekken. Men uten reising og med regn ute og generell høst og og – saken er at vi alle har måter å møte kjedsomhet eller stress på. Man går tur, man trener, man leser, man ser på tv, man strikker, man reiser, man går på byen, man leker charade, man surfer... Av og til kan det være medisin å sjekke nba.com nok en gang. Av og til er det nettopp slik surfing som skal til før man er på riktig nivå på en eller annen måte, før man klarer å ta seg selv så hardt i nakken at man løftes; av og til er det nettopp det å kaste bort tid som gjør at man får seg til ikke å gjøre det.

Jeg har surfet bort noen timer. Nå skal jeg skrive den ukentlige novellen til T på jobb. Om internett...