Hårsyt

Det har begynt igjen. Barberte meg med høvel i går, har gått over fra barbermaskin og sliter fremdeles med at det å barbere seg er et slit, spesielt når man har latt skjegget gro vilt i en uke eller to først, barberte vekk skjegget og fikk høre av T at håret mitt begynner å se litt ut som en hjelm igjen. Sukk. Vanligvis har jeg hatt en slags tommelfingerregel på at håret må klippes når det kan ristes på, dvs når det er langt nok til at det vaier i vinden eller til at det emulerer en hund når det er vått. (At det kan ristes tørrere.) Det kan ikke det ennå, det er bare en stor klump med hår på hodet. Planen var å la det vokse litt til vinteren og ha det varmt over topplokket, men om det ser så dumt ut som T mener... Har prøvd å spare til langt hår før. Det så ikke bra ut det første året, og når det andre året kom så det enda verre ut, så jeg klippet meg skalla igjen.

En frisørvenn av Ts mor mente mitt hår ville kunne være pent langt til neste jul, kanskje. Men jeg har ikke så mye tid. Vil ikke ha langt hår i varmere land enn Norge, det blir uutholdelig varmt, og bor kanskje varmere om to år, og får sikkert grå hår om fem år, og ser manisk ungdomssøkende ut om jeg sparer til langt hår som førtiåring. Prøver egentlig å spare til langt hår. Om jeg lar det vokse, ser jeg dum ut det neste året, kanskje helt til jeg klipper meg igjen. Dessuten er det Geirs domene å ha langt (rasta)hår.

Det har begynt igjen. En ukelang innbitt kamp for å *ville* håret lengre. Gro, gro, gro hår! Om en uke er jeg lei og snauer meg igjen og kan konsentrere meg om viktigere ting. Om jeg ikke finner noe annet å flykte til...