Fingeroperasjon

Lenger ned her er det et bilde av meg med en skjev vikingfinger, Dupuytrens kontraktur. Nå har jeg fått operasjonstid. Om en måned skal jeg bedøves helt ned, splittes opp i venstrehånda, mikroskopopereres og så sendes hjem samme dag. En uke med hvile, FIRE uker uten basket (og trolig roing), kanskje like lenge uten skriving? Et stort arr i håndflate. Og dette er bare den første av flere sånne fingre: siden sykdommen ligger i systemet på en eller annen måte, de vet ikke hvordan, kommer den til å komme tilbake om to år eller førti, ingen vet det heller. Om ti år, kanskje, må jeg opereres igjen. Kanskje neste år, den andre ringfingeren er nå forstuet og ser ut som den har begynt å bøye seg. Kanskje bare tilsynelatende, men dog.

Det jeg gleder meg mest til er å våkne opp av narkosen. Geir fortalte hvor ruset han var da han våknet opp av sin lungeoperasjon, hvor godt alt syntes å være, hvor susete han var i hodet og hvor glad nesten lykelig han følte seg. Whui, se der er en hvit vegg, whui, så bra, wow, den er hvit, wowwow. Har aldri følt det sånn, ikke etter narkose, men skulle gjerne gjøre det. Faren er selvfølgelig da at man noen netter senere sniker seg tilbake til sykehuset for å stjele dette, hva enn det var, som ga en så vidunderlig rus – og man tar med seg feil ting og ender opp med å måtte opereres på nytt, denne feile tingen var farlig på en eller annen måte, og så blir man narkoseruset igjen og det hele begynner på nytt. En farlig galei, det der.

I verste fall får jeg heller klare meg med den skjeve fingeren, eventuelt kutte den av. Kan ikke risikere å bli narkoseavhengig heller.