Den første beveger

Hadde det hatt noe å si om det faktisk fantes en første beveger? T og jeg har diskutert sannhet fram til nå: hun har begynt på The God Delusion av Richard Dawkins og ble mektig irritert av hans (Dawkins', ikke guds) sterke påstander i forordet av boka. At det ikke ville ha vært noe 9/11 uten religion, fx, ikke noe selvmordbombere og ikke noe bosnisk/kroatisk/serbisk krigføring. Det er altfor enkelt, ropte hun ut, religion har ikke alltid noe med saken å gjøre i det hele tatt en gang. Mitt argument var da at religion, troen på en gud som bestemmer alt, gjør det mulig for krigende å 1) tro de har rett uansett, siden det ikke er noen rasjonelle argumenter for at Gud skal mene det eller det andre, og 2) gå i døden for denne guden, siden det i himmelen venter lutter glede og lykke på deg. Hun er selvfølgelig ikke enig i dette, og diskusjonen er løs.

Etter tre timer skjønner vi at vi snakker om forskjellige sannhetsbegreper og beveger oss på litt forskjellige arenaer. Jeg tenker filosofi og hard vitenskap: for meg er jakten på sannhet et gode og denne sannheten er teoretisk mulig å finne. Hun tenker samfunnsvitenskap og mener at det ikke finnes én Sannhet, men bare tolkninger. Hun bryr seg om politikk og hva som vil kunne ha en praktisk effekt i verden; jeg bryr meg om alts grunnlag og hva man kan argumentere ut fra. Vi er begge ateister, men bare jeg har tendenser til anti-religiøsitet.

Det siste hun spurte meg, og det vanskeligste hun spurte meg hele kvelden, var dette: Har det noe å si om man finner ut at det faktisk er en første beveger, en som satte verden igang? Ville det forandre verden på noen som helst måte? Filosofidelen av meg sa JA, for helvete, det er en hel verden i forskjell. Vitenskapsdelen av meg sa nja, om det ikke merkes noen forskjell bortsett fra dette ene beviset man plutselig har funnet, så er det ikke noen forskjell egentlig. Det har ikke noe å si for verden nå, men det har alt å si for hvordan man ser på verden.

Det er sent og hodet mitt går sakte. Ts spørsmål har forvirret meg, jeg må svare noe som går mot ting jeg har svart på før. Vet ikke helt hvordan, men jeg føler det. Og ikke minst: hun er fremdeles ikke overbevist om at vitenskap går religion en høy gang når det gjelder sannhet, ærlighet og og vite hvordan verden henger sammen.

Men hun begynner å innse at jeg ikke mener å disrespektere mennesker jeg diskuterer religion med. Og det er da enda noe.