Ifølge Aftenposten er penger, sedler og mynter, ikke på langt nær så bakterielle som man gjerne tror. Faktisk er de ikke spesielt infiserte i det hele tatt sammenlignet med for eksempel grønnsaksdisken, hvor bittesmåkrypene florerer. Det er gode nyheter.
Jeg mener, de voksne sa alltid at det er farlig å sutte på mynter. Du kunne bli syk av det, like syk som du kunne bli av å spise snø eller sutte på din uvaskede tommel. Munnen, var det underliggende premisset, må beskyttes mot så mange bakterier som mulig, siden det er et av de mest bakterieutsatte områdene på kroppen. Ikke spis noe som ikke skal spises, sa de og satte opp en bestemt mine. OK, bortsett fra babysutteleker, biteringer og den slags. Men ellers: vekk fra munnen!
Jeg har aldri helt vært med på slike forbud. Jeg spiste masse snø som liten, og selv om jeg sjelden suttet på tommelen, var jeg helt innforstått med tommelsutternes tankegang. Som voksen, egentlig hele livet, har jeg aldri likt røyking og sigaretter, men det har mer med lukt og sjenanse og kvasiüberkulhet å gjøre: selve pinnesuttingen går jeg god for. Om jeg går på kafe kommer jeg som regel ut med et sugerør eller en te-røre-pinne i kjeften. Og den plastflisa som er på klær, den som prispapplappen henger fast i? Av en eller annen grunn tar jeg alltid den i munnen etter at den er klippet/bitt av.
Å sutte på penner er sanksjonert, og det er noe mange gjør. Biter tankefullt på enden mens man prøver å komme på det ene ordet som skal løse hele kryssordet. Å ha et strå i munnen er det ultimate symbolet på avslappet sommerferie. Og selvfølgelig, tyggegummi er i samme kategori, egentlig.
Man burde ikke sutte på mynter. Men det er bare fordi de er metalliske og smaker kaldt og vondt. Bakterier er bare en litt for enkel snarvei som ikke gjør verden mer gjennomsiktig. (Og selv om det hadde vært bakterielt til tusen på pengene, hadde det ikke nødvendigvis vært så ille – det kommer an på hvilke bakterier og hvor potensielt farlige de er.) Å sutte på sugerør burde derimot i minste fall ikke forbys eller nedmuntres. Er det et menneskelig behov å ha plastbiter i munnen, burde man ikke komme med skremsler mot det. Så får man heller slutte om man velger å tro på psykologiske teorier (Freud, fx) som gjør hele aktiviteten litt skal vi si... ekkel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar