Flyvende layup? Pft (Og D med maraton)

Baskettrening i dag, for første gang på noe sånt som trekvart måned. OK. Hjelp tydeligvis å løpe på nyttårsaften, fikk ut litt gruff. Skuddene er fremdeles måfå, men rytmen og timingen begynner å bli bedre. Det mest måfåe, det måfåste av dem alle, er layup fra siden medn vridning idet jeg svever forbi kurven. Før gikk det alltid: løpe rett mot kurven, hoppe forbi den, og legge opp ballen med den hånda som er lengst fra den. Men nå? For kort hver sabla gang. Ingen følelse, ingen rytme, ingen tøtsj. Bare plonk i plata. Får håpe det kommer. (Er veldig klsr over at det er et dårlig skudd i utgangspunktet, men samtidig er det ikke langt fra umulig å spille forsvar på på dette nivået. Og jeg liker bevegelsen. Så det forsvinner nok ikke fra repertoaret med det første.)

Med løping er det dødt nå. Lisfarlig glatt, det snødde i dag, og det ble til sludd, og det kommer til å fryse over natta: tre cm tykk is overalt i morgen tidlig. Får løpe inne. En annen ting er at D ikke skal drikke noe alkohol de neste fire månedene fordi han skal løpe maraton i april-mai en gang. Som en veldedighetsting, men like fullt. Og han klarer kanskje å løpe under fire timer – han trener lite men løp en mil på 43 minutter, det er to minutter bedre enn mitt mål for sommeren. Så om jeg syntes jeg manglet insitament før, har jeg hvertfall fått det nå. Ikke la Is kjæreste være så knusende pverlegen Ts kjæreste i løping som han synes å kunne bli nå...