Litteraturvitenskapelig praksis

Aftenposten skrev om filosofisk praksis i går. En filosofisk praktiker har filosofi hovedfag eller doktorgrad pluss to år etterutdanning ved Norsk selskap for filosofisk praksis. Filosofisk praksis består i, sitat fra NSFPs hjemmeside:

I filosofisk praksis tilbys samtaler på tomannshånd med en filosof. Med den filosofiske praktikeren kan du drøfte veivalg i livet, samlivsproblemer, sorg, verdikonflikter, utfordringer du står inne i på jobben og andre allmennmenneskelige utfordringer. Eller du kan bruke filosofen som en dialogpartner omkring andre tema som opptar deg. Sentralt i samtalene står din egen refleksjon knyttet til egne erfaringer, normer, idealer og verdier.

Eller som det står i AFtenposten-intervjuet: - Gjesten kommer med et tema eller sin livsutfordring. Det er sjelden de kommer for å snakke bare om filosofi, sier Anders Holt.

- Mange er i en valgsituasjon. Skal de flytte? Få barn med ny samboer? Skille seg? Spørsmål som omhandler: Hva vil jeg med livet mitt?

Jeg synes det er fantastisk og flott at det finnes et slikt tilbud. Jeg er veldig for. De aller fleste andre coacher er næringslivshuer som bruker svadaord som ikke er fundert i annet enn luftige svadateorier fra våre dager. Hva sier de vel om de store problemene, de virkelige utfordringene i et menneskes liv? Når jeg lurer på om jeg vil bli far, eller flytte sammen med T (ops, alt gjort, men det er bare et eksempel), tar jeg da ikke turen til en næringslivscoach! Ærlig talt. Eller en psykolog, jeg er da ikke psykisk syk, såvidt jeg vet. Eller venner, de er så ufilosofiske som de kan få blitt. Nei, jeg går til en filosofisk praktiker og får de største tenkernes svar på ting.

Hos en filosofisk praktiker vil jeg ikke bare kunne få innsikt i forskjellen mellom frykt og angst, det kan de fleste av mine venner også hjelpe meg med, men også få satt det i sammenheng med Kierkegaards tenkning. Kanskje et sitat her eller der, en utlegning av hva dansken egentlig mente, hvordan hans liv var i forhold til mitt, hva slags tanker han gjorde seg i samme situasjon. (Han brøt forlovelsen med sin Regine, hva kan det si meg?) Jeg mener, om det ikke settes i forbindelse med filosofene selv, eller blir en samtale dypt fundert i deres verker, hva har man igjen for å gå til en filosof da?

Men selvfølgelig har man noe igjen. Ellers hadde ikke tilbudet vært så stort eller folk betalt 500 kr timen for filosofiske samtaler. Jeg skulle gjerne ha drevet med sånne ting selv, men har dessverre bare filosofi grunnfag. At jeg kan være en saklig kverulant (saklig i egne øyne, kverulant i andres) er neppe kvalifikasjon nok. På den annen side har jeg tross alt hovedfag i litteraturvitenskap, kanskje jeg kunne bruke det til noe.

Pasientene, unnskyld, kundene ville komme til min litteraturvitenskapelig praksis fordi de trenger å snakke om viktige ting. Om de skal flytte til Snåsa, for eksempel, eller om det egentlig er noen vits i å gå på pub i dag igjen. Jeg vil sitte der i et vakkert rom: Stillheten i det lyse rommet innbyr til å tenke. Høye stearinlys venter på å bli tent. På et lite bord hviler en byste av Sokrates, dialogens filosof. Ved hjelp av filosofiske spørsmål hjalp han sine samtalepartnere til å forløse sine tanker. (sitat Aftenposten).

Hva er problemet, vile jeg spørre og vende Sokrates-bysten megetsigende mot kunden. Kunden vil svare at han har fortalt sin mor at han har har ridd på en geit over Gjendin, eller Besseggen, det er litt uklart. Aha, vil jeg si, du er i samme båt som Peer Gynt; Si meg, er du deg selv nok? Og så vil jeg deklamere fra stykket mens kunden hører på og setter det i sammenheng med sitt eget liv.

Eller det er et diffust problem, vil kunden si. Det er noe jeg ikke får tak i, livet virker meningsløst og diffust, men likevel fullt av mening på en eller annen måte. Det er som om alt går over i hverandre og de trådene av mening jeg får tak i, forsvinner mellom hendene på meg, selv om de er tydelige der og da blekner de mot andre meningstråder som igjen blekner mot noen tredje og så videre. Jeg føler jeg ikke har kontroll over livet, alt går i sirkel, jeg blir så forvirret av det hele. Aha, vil jeg si og sitere: riverrun, past Eve and Adams, from swerve of shore to bend of bay, brings us by a commodius vicus of recirculation back to Howth Castle and Environs.

Eller hva som helst annet. Kunden føler seg for god for denne verden, jeg forteller hvordan Dostojevskijs Idioten ender. Kunden er forelsket i en altfor ung jente, jeg belærer ham om Lolitas tragedie. Kunden er en prins som mistenker at faren ble drept av broren, nå kundens egen stefar, og at han har et trøblete forhold til sin egen mor – jeg utdyper den freudianske psykoanalyseringen av Hamlet. Kunden tror han er Gud – jeg tolker Bibelen først strukturalistisk for deretter å dekonstruere den, slik at han kommer til en ny innsikt om hvordan han egentlig skapte verden.

Det er ingen grenser for hva min litteraturvitenskapelige praksis vil kunne hjelpe deg med. Som de filosofiske praktikerne sier om egen virksomhet: det er ingen terapi, men det kan fungere terapeutisk. Men der de tar 500 kr timen for sin terapeutiske ikke-terapi, tar jeg bare 200 kr for en times samtale om havet, døden og kjærligheten. 50% rabatt om det følger en Guinness eller to med på kjøpet.