En juleforestilling

Det er jul og det er tid for besøk. Mange besøk, begge veier. Nå er jeg helt alene og tenkte å sette opp listen til et teaterstykke med menneskene i den nærmeste juleomgivelse. Slik var gårsdagen:

Rolleliste
Jostein (meg)
T (Josteins samboer)
Je (Ts mor)
H (Jes kjæreste)
I (Venninne av Jostein & T)
D (kjæreste av I)
N (Jes mor)
D2 (samme navn som D; Jes bror)
Br (D2s kone)
Bo (sønn av Br & D2)
St (bror av Bo)
F (bror av St)
X (kollega av Je)
GR (venn av Jostein & T)
H (Josteins mor)
G (Josteins bror)
Sv (Josteins bror)
St2 (Hs mann, ikke samme navn som St)
M (St2s sønn)
R (Ms bror)
O

Det åpnet med bare meg og T. Så kom Je på besøk. Og gikk. Dagen etter hjalp vi Je med å flytte ting fra vår leilighet, hvor hun hadde lagret dem, til hennes nye leilighet. D2 kom fra Kristiansand med famile og hjalp også til. X kom fra Skien med møbler, H kom fra cirka Skien for å hjelpe. Etterpå dro X hjem. Senere var vi alle i leiligheten. Bo ble syk og sovnet i senga, fem-seks av oss andre var på kjøkkenet, gikk ut og handlet, kom tilbake, ut igjen. D og I på besøk, så på F lære seg å sjonglere. GR var på jobb, skulle få gave før han dro til hjembygda, men vi var hos Ts mor da han var jobbet ferdig. Vi fikk lagt gaven i postkassa hans, han fant den og la, forhåpentligvis gaven til oss i samme postkasse. Sin egen. Jostein hele dagen opptatt med å lage og pakke inn og kjøpe de siste julegavene – noen til julaften, noen til Ts bursdag to dager senere. F og St manisk opptatt av å finne ut av hvem som gir hva til hvem. G som rister på hodet over at Jostein går barbeint i leiligheten (hvor det alltid er varmt varmt pga klestørkeskapene i etasjen under). Bos, bos. M tilbake fra England, Sv og G prøver å finne ut av hva han har av gadghets slik at gaven passer. Jostein tråler hodet for å finne en morsom vri på gaven til St2 og har en times diskusjon med G om hva R skal kunne få. O kom fra Trondheim om morgenen i dag og er i leiligheten også, fram og tilbake som oss andre. På det meste er O, Jostein, T, D, I, F, St, B, Je, H der, nesten som en fest. Eller om det var enda flere: man mister oversikten selv i en ettroms leilighet.

Jeg er ikke klar nok i hodet til å skrive et skuespill med så mange mennesker. Og hvordan blir det neste gang? Julen om et år? Minst en person til, sannsynligvis tjue, siden det er siste jul før vi drar utenlands og alle vil få et glimt menneskene. Hm, det kan jo bli kjempekoselig... Så får jeg skrive om det i romjula, når ingenting skjer. "Ingenting", haha...

Julijen

Det er ikke lenger gøy å suse rundt i byen på jakt etter julegaver. Det er et ork, plutselig. mange juler har det vært fint å gjøre det, studere alle de stressede menneskene og vimse rundt i de butikkene jeg liker best (dvs bokhandlere). I dag var det stress. For varmt i vinterjakka, ingen gode gaveideer, stress fordi jeg skulle tilbake hjem og jobbe, og trene basket og og. Ingen egentlig stor grunn, egentlig. Bare at julestresset plutselig ikke lenger er noe jeg kan stå på utsiden av. Andres stress er mitt stress, julefreden er ingen fred mer enn litt, og det er mye som ikke er fred et lite øyeblikk – for eksempel firmaregnskapshelvetet. Mine gaver i år vil ikke være like utspekulerte som tidligere år (bortsett fra det året jeg fant gavene på rommet mitt julaften... men er for stresset til å kunne gjøre det i år). De gavene jeg får vil ikke være som før. Selv skuffelsen over å få færre gaver enn slekt på alle kanter vil ikke være så stor. Trolig sitter jeg hos min mor og lurer på hvordan T har det hos sin mor. Ikke fordi jeg ikke vil være her, eller må være der, eller omvendt, men fordi det egentlig er ganske umulig å velge blitt. Som sikkert mange juler framover vil være: hvem her, hvem der, hvem sammen med hvem hvorfor. Og alle disse tankene selv om begge fedrene er utelukket (en på ferie, en ikke-jul-feirende) og begge mødrene er helt innforstått med at alle valg er vanskelige og at det er umulig å være to steder på en gang.

Men det er jul, alt skal være perfekt...

Musikk som julegave

Den verste julegaven Sverre noensinne har fått, var en CD med klassisk musikk: Peter og ulven, The young person's guide to the orchestra og Dyrenes karneval. Han snakker fremdeles om det – hver jul ønsker han seg "alt annet enn din klassiske musikk" i gave.

Nå er jeg i ferd med å gjenta den samme feilen, eller noe i nærheten av den, selv om T (som mer vidsynt og/eller empatisk enn meg) advarer meg mot det og synes det kanskje ikke er en så god ide. Jeg tenker å brenne CDer med den musikken jeg hører på for tiden og gi dem til familien. En CD med bosniske viser til bror, en CD med serbisk rock til far. Fransk reggae til mor. Hvorfor skulle de ikke like det, det er jo så bra, tenker jeg. Eller enda verre: hvordan skulle de ikke kunne like det, det er jo objektivt genialt. Selv om man ikke skjønner teksten. Jeg liker denne musikken, holder ikke det?

På Last.fm kan man se hvor vellykket min misjonering overfor Sverre var: så langt er det bare Bob Marley vi begge har hørt på. Så da burde jeg gi ham mer av min musikk, musikk han helt sikkert ikke vil høre på, musikk som ikke er den type han liker? Snu det: om han gir meg sine CDer med polsk techno og hva det enn er, ville jeg like det? Eh. Ville jeg engang prøve å høre på det, enn si lytte? Eh. Og så forventer jeg at han skal kaste seg over de obskure CDene jeg gir ham, med enda mer uvanlig musikk? Eh eh.

OK, jeg gir andre julegaver enn musikk i år også. Men det er bare å gi et lite hint, så brenner jeg titalls CDer med alt jeg finner på macen...