Graf deg ned i tide

Utrolig hvor lite som skal til av og til. Nå har jeg brukt timer på et nytt leketøy. OK, jeg har rydet og ommøblert og lagd mat og henet vasketøy og dratt på jobb og tilbake - men etter det, har jeg brukt etpar timer på grafer. Streker som går opp og ned. Og alt fordi T er i byråkratiet.

T driver med land og verden på jobben. Krig og fred og politikk og sånn, for øyeblikket mest det som trolig snart blir verdens nyeste selvstendige nasjon. T er utdannet historiker. Altså vil T tenke på hvordan verden henger sammen på helt andre måter enn jeg tenker på det. I utgangspunktet. Men så møter T pappa og snakker i timer om verden: hvilke land er store eller små, hva er de enkelte lands historie, hvordan går det der nede på Balkan. Og så videre. Og jeg, nesten mot min vilje, blir litt hekta på det. Jeg vil vite mer. Jegt vil i alle fall vite nok til at jeg ikke virker som en dust i samtaler om verden og politikk og sånn. Men hvordan kombinere det med hvem jeg regner meg som? Hvem jeg er?

Av og til er jeg ganske nerd. Jeg liker grafer og tabeller og statistikk. Jeg liker sorterte verdier. Da jeg var liten, pledie vi å ha konkurranse med legoklossene: hvit mot rød ot blå mot gul osv. Hvit vant alltid, vi må ha hatt et legosykehus en gang. Men selve konkurransen var ikek egentlig poenget. Poenget var sorteringen og sammenligningen fargene imellom. Og deler av verden er jo også sorterbar. Og den som snubler, finner.

Jeg fant www.gapminder.org. Der kan man se grafer over levealder vs analfetisme vs spedbarnsdødelighet i alle verdens land. Og ikke bare det, men grafene vokser, de lever, de viser utviklingen eller et bestemt år. Og man kan velge to land å sammenligne, kan ha forskjellig størrelse på kulene som grafen består av, forskjellig farge, fem variabler i en graf blir det i alt... Interessant for noen. Spennende for andre. Dritkjedelig for atter andre, men de blåser man i.

For nå vet jeg hvordan analfabetismen går ned i verden, hvordan folk flytter til byer, hvor mange jenter som går på skolen i hvert enkelt land. Jeg ser hvordan forholdet er mellom rikdom og co2-utslipp. Jeg ser likheten mellom antall telefonlinjer og antall internettforbindelser. Eller BNP og antall barn/gamle per voksen. Hva som helst. Nå har jeg lært hvor store forskjeller det faktisk er mellom land, og hvor fort og langt ned forventet levealder går ned i land med krig. Jeg har lært noe praktisk om verden, og alt uten å gi avkall på mitt nerderi og min verdensfjernhet.

Ah, Internett...

Deichmansmiljø

Deichman skryter av at de er et miljøfyrtårn. Det henger en plakat lett synlig i inngangen som forteller hele verden hvor flinke de er på biblioteket til å redde miljøet. Noe som er vel og bra, uten at jeg vet hva som gjør et bibliotek miljøvennlig. Resirkulerer de bøker? Lite forurensende utslipp? De tar vare på det sosiale miljøet i lokalområdet? Én ting de i alle fall ikke klarer er å spare på strøm: alltid når man kommer inn i biblioteksbygningen, står det en vegg av varme mot en. Og når man går opp trappene, svetter man seg utslitt, uansett vær på utsiden. Om sommeren er det en badstue, om vinteren er det sommertemperatur. Inne jobber de ansatte i T-skjorter. Energisparing?

I New York var enkelte steder klimaanleggene så intense at man ikke holdt ut å være i butikkene eller hotellet så lenge, det ble for kaldt. Det var så varmt ute at forskjellen ble for stor. Her i Norge begynner dte å bli omvendt: det er så kaldt ute at enkelte idioter tror det er nødvendig med tropevarme når man først kommer inn. Noen burde fortelle noen at det ikke er farlig å la kroppen venne seg til temperaturer på egen hånd...