Noen jobber er jobb hele tiden og man sliter ut alle de ledd man sliter på i løpe av et kvert kort arbeidsliv. Noen lever for jobben og vet ikke når jobben slutter og fritide begynner, siden det for dem ikke er noen forskjell.
Og så er det dem i midten som har uendelige pauser midt i jobbingen men likevel ikke kan slappe av siden pausene enten kan brytes når som helst eller ikke er så lange at man stoppe hodet. Jeg har pause nå. Time om femten minutter. Ingenting å gjøre. Kan trene på tøtsj, men gidder ikke nå. Kan ikke skrive på Wikipedia: elever har bølla og redigeringstilgangen er sperret. Ikke noe å lese på nettet. Ingen ork til å være lærerværelsessosial. Ingenting å forberede til timen, de skal bare finne ting på nettet uansett. Ikke noe poeng å rette stiler, har ikke mer tid enn... nå tolv minutter. Spise en brødskive, drikke vann, tøye ut tastaturskuldre... skrive i bloggen..
07 mars 2006
Henda over brystet
Mulig jeg har sagt noe før om det et eller annet sted, men igjen: hvorfor i alle huleste dager går noen damer med hednda i kors over brystet, eller over magen, går med begge henda skjult under overarmene, vensre under høyre og høyre under venstre, som om det er mnus hundreogåtti grader og de er så deserate etter nærkontakt og å stenge ute verden at de pådrar seg slitasjegikt i armene og skuldrene av ren angst.
Hm, det er kanskje det. Og det er kanskje derfor det kan være så irriterende. Det er så åpenbart at det er en måte å stenge verden ute på at man føler seg som en inntrenger bare man så mye som tenker på å være i deres ikke engang umiddelbare nærhet.
Hm, det gjør man jo unsett alltid, nærhet er alltid potensielt påtrengende. OK, eg tar tilbake alt, jenter som går med henda i kors, armene kors tett innti kroppen er ikke irriterende, men stakkarslige. Irritasjonen er mi egen greie...
Hm, det er kanskje det. Og det er kanskje derfor det kan være så irriterende. Det er så åpenbart at det er en måte å stenge verden ute på at man føler seg som en inntrenger bare man så mye som tenker på å være i deres ikke engang umiddelbare nærhet.
Hm, det gjør man jo unsett alltid, nærhet er alltid potensielt påtrengende. OK, eg tar tilbake alt, jenter som går med henda i kors, armene kors tett innti kroppen er ikke irriterende, men stakkarslige. Irritasjonen er mi egen greie...
16 februar 2006
TV-kjendis
Hvor mye større blir ting av å komme på tv? Hvor viktigere?
Jeg var på TV i går, på TV Romerike, lokal-tv som ingen ser på bortsett fra når de er der selv eller ikke orker å bytte kanal i påvente av noe bedre. Flere får med seg en liten notis i Aftenposten enn TV Romerike-nyhter. (Og de som ser på er uansett få andre enn pensjonister som ser etter barnebarna.)
Og likevel - jeg spilte Peer Gynt med elevene på Bjertnes, det var kjempegøy, se-på-meg-forestilling, og det falt i god jord blant menneskene der - og likevel var det først når det kom på tv at det virkelig ble stort. Oj, så deg på tv, sa man; ikke oj du spilte peer i går. Det var på en eller annen måte større å få tjue sekunder på Tv Romerike enn å spille tjue minutter Ibsen foran hele skolen.
Er tv virkelig så mektig? Burde jeg dermed vurdere å anskaffe meg en tv selv?
Jeg var på TV i går, på TV Romerike, lokal-tv som ingen ser på bortsett fra når de er der selv eller ikke orker å bytte kanal i påvente av noe bedre. Flere får med seg en liten notis i Aftenposten enn TV Romerike-nyhter. (Og de som ser på er uansett få andre enn pensjonister som ser etter barnebarna.)
Og likevel - jeg spilte Peer Gynt med elevene på Bjertnes, det var kjempegøy, se-på-meg-forestilling, og det falt i god jord blant menneskene der - og likevel var det først når det kom på tv at det virkelig ble stort. Oj, så deg på tv, sa man; ikke oj du spilte peer i går. Det var på en eller annen måte større å få tjue sekunder på Tv Romerike enn å spille tjue minutter Ibsen foran hele skolen.
Er tv virkelig så mektig? Burde jeg dermed vurdere å anskaffe meg en tv selv?
Darko til Orlando
Det måtte komme. Detroit er gått lei Darkos manglende innsats, produksjon, evner, psykiske styrke, hva som helst - de har gått lei og sender ham videre til Orlando Magic.
Ifølge noen av Darkos serbiske venner er det det beste som kan skje, han har uansett gått lei Detroit og føler ikke for å legge en innsats i ting der. Så det er igjen et lite håp om at det blir storhet av mannen. Igjen...
Ifølge noen av Darkos serbiske venner er det det beste som kan skje, han har uansett gått lei Detroit og føler ikke for å legge en innsats i ting der. Så det er igjen et lite håp om at det blir storhet av mannen. Igjen...
06 februar 2006
wikihol
Hjelp.
Den sste måneden har jeg redigert 500 ganger på Wikipedia, og nesten alle redigeringene (bortsett fra noen om basketball) har vært om Nobelprisvinnere. Jeg har tatt de mest ukjent av alle vinnerne, fredsprisvinnere fra 1911 og 1922, nå forlengst glemte diplomater fra den engelske overklassen, og spydd ut biografiske data om dem norsk Wikipedia. Jeg vet når Lord Robert Cecil (eller Gacoyne-Cecil eller hvordan han nå skrev navnet sitt) ble født, jeg vet hvor mange av fredsprisvinnerne var affiliert med Folkeforbundet, jeg vet hvilken dato Elihu Root døde.
Hjelp.
Det nete jeg skal begynne med er alle kjemiprisvinnerne, og så fysikkvinnerne, og så medisin eller fysiologi. Deretter ska jeg ta for meg NBA, spillere, lag, som det er skrevet minimalt om, og deretter flere filosofer, forfattere, akademikere.
Hjelp.
Når våren kommer skal jeg logge meg ut og sette meg i sola og lure på hvor vinteren ble av.
Den sste måneden har jeg redigert 500 ganger på Wikipedia, og nesten alle redigeringene (bortsett fra noen om basketball) har vært om Nobelprisvinnere. Jeg har tatt de mest ukjent av alle vinnerne, fredsprisvinnere fra 1911 og 1922, nå forlengst glemte diplomater fra den engelske overklassen, og spydd ut biografiske data om dem norsk Wikipedia. Jeg vet når Lord Robert Cecil (eller Gacoyne-Cecil eller hvordan han nå skrev navnet sitt) ble født, jeg vet hvor mange av fredsprisvinnerne var affiliert med Folkeforbundet, jeg vet hvilken dato Elihu Root døde.
Hjelp.
Det nete jeg skal begynne med er alle kjemiprisvinnerne, og så fysikkvinnerne, og så medisin eller fysiologi. Deretter ska jeg ta for meg NBA, spillere, lag, som det er skrevet minimalt om, og deretter flere filosofer, forfattere, akademikere.
Hjelp.
Når våren kommer skal jeg logge meg ut og sette meg i sola og lure på hvor vinteren ble av.
PÅ'n igjen
Været er ikke lenger kaldt som i stadig kaldere og mørkere, men kjølig som i vnteren er på hell. Oja, det tar en måned og mer før sola varmer noe særlig og selvf, det kommer en kuldebølge eller to snart - men det er over for denne gang, det er på vei, det blir bedre, menneskene overleveligere og jeg også.
Så nå får man blogge litt igjen.
Så nå får man blogge litt igjen.
02 januar 2006
dagbladet suger igjen
Tok en liten pause fra bloggingen her og prøvde meg på dagbladets bloggsider, www.blogging.no. (google meg så kommer det opp helt først som regel). Tabbe. Dagbaldets bloggsider er stort sett et fjortisfenomen, som så mange av bloggerne der sier, som start.no egentlig er det også. Blink pluss eller hva det heter. Det var gøy å legge inn kategorier på innleggene, men det var ikke så gøy å se hva de andre skrev om og hvilket selskap en befant seg i. Så da legger meg seg tilbake her på blogspot og bryr seg ikke lenger om hvor mange treff man får. Skriver bare.
new age-svada igjen
Fantastisk. Helt utrolig. Noen mennesker burde beskyttes mot seg selv. La meg sitere:
"Mossedamen Britt Kirsten Pedersen har omsider fått gitt ut sin bok “Ingen fremmed fugl”, omtalt av Moss Dagblad i fjor høst. Det er et mildt sagt uvanlig verk som nå er tilgjengelig i byens bokhandler.
"Ifølge Pedersen selv er boka basert på telepatisk kontakt med utenomjordiske vesener. Førsteinntrykket trekkes noe ned av en forholdsvis amatørmessig layout og en fullstendig mangel på bilder eller illustrasjoner til teksten, men boka er tross alt gitt ut på eget forlag, med de økonomiske utfordringer det medfører. Boka er likevel fullt leselig."
Man gir seg ende over, rygger pladask overende av lutter vantro...
"Mossedamen Britt Kirsten Pedersen har omsider fått gitt ut sin bok “Ingen fremmed fugl”, omtalt av Moss Dagblad i fjor høst. Det er et mildt sagt uvanlig verk som nå er tilgjengelig i byens bokhandler.
"Ifølge Pedersen selv er boka basert på telepatisk kontakt med utenomjordiske vesener. Førsteinntrykket trekkes noe ned av en forholdsvis amatørmessig layout og en fullstendig mangel på bilder eller illustrasjoner til teksten, men boka er tross alt gitt ut på eget forlag, med de økonomiske utfordringer det medfører. Boka er likevel fullt leselig."
Man gir seg ende over, rygger pladask overende av lutter vantro...
08 desember 2005
NHO er sure på flygelederne
Stakkars NHO, stakkars næringslivsledere, stakkars menn i dress som reiser mye og som av og til kommer for sent til møter. Forbanna selvgode idioter. Hvor langt ser de utover sin egen nese? Selvfølgelig er det dumt å komme sent, men er det så mye viktigere at næringslivet skal på møter enn at andre skal komme fram? Hold møter over nettet om det er så ille. Og skal de da skyte på flygelederne fordi de er syke når de faktisk ikke er så mye borte fra jobben som næringslivsmenneskene selv?
Vend skytset rundt mot næringslivet. Forbanna selvgode idioter.
Vend skytset rundt mot næringslivet. Forbanna selvgode idioter.
07 desember 2005
Kurvball du liksom
En vanlig misforståelse, til og med på Wikipedia har de den, eller hadde til jeg prøvde å gjøre noe med saken i all hast (og Tor Guttu hadde feilen i sin Norsk Ordbok en stund): Kurvball er ikke basketball. Korbball er en egen sport, en tysk kvasi-basket-ting som spilles på lavere kurver og har flettet inn etpar håndballregler. Korbball er kjedelig og rart (men stort, faktisk større enn fotball (men ikke basket) iflg denne siden:
http://www.volleyball.no/t2.asp?a=149560&x=1
Men det er ikke det samme som basketball, ikke på langt nær, ærlig talt...
http://www.volleyball.no/t2.asp?a=149560&x=1
Men det er ikke det samme som basketball, ikke på langt nær, ærlig talt...
Darko da...
Liten info om Darkos seneste eskapade. Ikke bare har han spilt dårlig og dermed fått mindre spilletid i det siste, men i forrige kamp prøvde han å blokke et skudd ved å ta hånda gjennom kurven nedenfra og slå vekk ballen idet den falt oppi... Sånne ting kan nybegynnerbasketballere finne på og tro de er subtile, men en NBA-proff? Ikke meget imponerende.
05 desember 2005
bussnorrambo
Et lite hjertesukk bare, helt i tråd med andre hjertesukk her, med samme tema og samme innstilling, et nokså standard hjertesukk men like fullt er forbanne hjertesukk, hør mitt hjerte, o ve, o akk, og ve - sukk.
Bare dette: hva i granskauen motiverer mennesker som drar så hardt i buss-stopp-snora at den nesten ryker? At den strammes helt bak og helt fram i bussen så stramt at den kan brukes som banjostreng? AT man bruker all kraft en noensinne har trent seg til i armen å dra ned, så fort og brutalt man kan. Sukk.
Det var bare det. Surf videre. Ingenting å se på her.
Bare dette: hva i granskauen motiverer mennesker som drar så hardt i buss-stopp-snora at den nesten ryker? At den strammes helt bak og helt fram i bussen så stramt at den kan brukes som banjostreng? AT man bruker all kraft en noensinne har trent seg til i armen å dra ned, så fort og brutalt man kan. Sukk.
Det var bare det. Surf videre. Ingenting å se på her.
02 desember 2005
Jeg angrer!
Nettet er brutalt. Gamle synder bevares for all ettertid.
I 2001, tror jeg det var, anmeldte jeg et teaterstykke for Universitas. Og uerfaren som jeg var, og akkurat da forlest på Samuel Becketts altfor snille anmeldeser av kompisers dikt. Og jeg ble panegyrisk av et mediokert stykke, og ingen skjønte helt min glede. Heller ikke jeg. Jeg ville bare glemme.
Men se linken over, og følg linken derfra til Universitas, og presto pesto: min gamle anmeldelse åpent til skue...
Søker man "Jostein Sand Nilsen" på Google, er dette nesten alltid på første side... Det må endel innsats til for å forandre, men det må forandres... mfrhm...
I 2001, tror jeg det var, anmeldte jeg et teaterstykke for Universitas. Og uerfaren som jeg var, og akkurat da forlest på Samuel Becketts altfor snille anmeldeser av kompisers dikt. Og jeg ble panegyrisk av et mediokert stykke, og ingen skjønte helt min glede. Heller ikke jeg. Jeg ville bare glemme.
Men se linken over, og følg linken derfra til Universitas, og presto pesto: min gamle anmeldelse åpent til skue...
Søker man "Jostein Sand Nilsen" på Google, er dette nesten alltid på første side... Det må endel innsats til for å forandre, men det må forandres... mfrhm...
Fire underaper har sex med hele Tromsø
Jo, de er rimelig teite disse fire Tromsø-mennene som har et veddemål om hvem som kan nedlegge flest damer i løpet av året. Rimelig lite empatiske og lavpannede. Jeg lar meg ikke akkurat imponere.
Likevel er det nokså primitivt å møte dem som hun fra sosialmedisinsk senter gjør. (Ta høyde for Nettavisens tabloidisering her...) De er ikke aper engang, de er under aper, der er umennesker, de er latterlig ynkelig nederdrektige dustefjotter av en annen verden. Heng dem i nærmeste tre.
Men hvorfor er det bare mennenes skyld? Kan det ikke hende at kvinnene ikke er ute etter mer enn mennene? Ikke minst nå som saken er ute, vil det ikke være stadig flere som skjønner hvem disse fire er - vil det da være feil når to voksne mennesker begge vet hva de går til?
Hvorfor tas det for gitt at alle kvinner som blir med en av firerbanden hjem er bare ute etter ekteskap og et liv sammen, at sexen nærmest er en lidelse de må gjennom?
Selvfølgelig er det ikke spesielt bra å være slepphendt med preventive gummihatter, og igjen, jeg sier ikke mennene er spesielt aktiverdige, om det er ordet.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at deres oppførsel hadde vært helt ok hadde de vært kjendiser, store menn med mye penger... Makt...
(Samtidig hadde Aftenposten et oppslag i går ca om at mennesker i kreative yrker har flest sexpartnere. Er det en link?)
Likevel er det nokså primitivt å møte dem som hun fra sosialmedisinsk senter gjør. (Ta høyde for Nettavisens tabloidisering her...) De er ikke aper engang, de er under aper, der er umennesker, de er latterlig ynkelig nederdrektige dustefjotter av en annen verden. Heng dem i nærmeste tre.
Men hvorfor er det bare mennenes skyld? Kan det ikke hende at kvinnene ikke er ute etter mer enn mennene? Ikke minst nå som saken er ute, vil det ikke være stadig flere som skjønner hvem disse fire er - vil det da være feil når to voksne mennesker begge vet hva de går til?
Hvorfor tas det for gitt at alle kvinner som blir med en av firerbanden hjem er bare ute etter ekteskap og et liv sammen, at sexen nærmest er en lidelse de må gjennom?
Selvfølgelig er det ikke spesielt bra å være slepphendt med preventive gummihatter, og igjen, jeg sier ikke mennene er spesielt aktiverdige, om det er ordet.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at deres oppførsel hadde vært helt ok hadde de vært kjendiser, store menn med mye penger... Makt...
(Samtidig hadde Aftenposten et oppslag i går ca om at mennesker i kreative yrker har flest sexpartnere. Er det en link?)
25 november 2005
vitenskapelig skjeggtesting
På skolen nå lar jeg elevene stemme over hva slags skjegg jeg skal ha til jul. Fordi det er gøy, fordi det gir men noe å bruke timene til, fordi de jobber mer når de føler det har noe å si og de har makt, fordi jeg vil teste et eller annet skjegg men ikke helt våger det uten å ha en unnskyldning.
Det, selvfølgelig, er direkte pinglete. Det man burde gjøre er å ta den helt ut. Som mannen i tittellinken.
Det verste (beste) er at han seks uker senere fremdeles så helt forjævlig ut...
Det, selvfølgelig, er direkte pinglete. Det man burde gjøre er å ta den helt ut. Som mannen i tittellinken.
Det verste (beste) er at han seks uker senere fremdeles så helt forjævlig ut...
19 november 2005
Alternative i hue
Er det slemt å le av mennesker som er selverklært alternative i huet?
Jeg skal med bror på alternativmessa i Oslo Spektrum i dag, vi skal le oss skakke av alle de uendelig teite tingene mennesker faktisk tror på. Alle de uendelig teite tingene de faktisk bruker hele livet sitt til, alle de usannhetene de presenterer som sanne. Healing i diverse former, fargemassasje, regresjon, tidligere liv, åndelighet, kanskje en og annen ufolog - det eneste de har felles er at de ikke er anerkjent, og at de trolig aldri vil bli det. Er det en paraply å ville samle seg under? Hei, ingen liker meg og ingen liker deg og alle vet at vi bare snakker svada, skal vi slå oss sammen? Mhjo, det kan bli en lærerik dag på en mindre lærerik messe.
Når jeg kommer hjem kommer jeg til å angre på å ha betalt 150 penger for sånt tull...
Jeg skal med bror på alternativmessa i Oslo Spektrum i dag, vi skal le oss skakke av alle de uendelig teite tingene mennesker faktisk tror på. Alle de uendelig teite tingene de faktisk bruker hele livet sitt til, alle de usannhetene de presenterer som sanne. Healing i diverse former, fargemassasje, regresjon, tidligere liv, åndelighet, kanskje en og annen ufolog - det eneste de har felles er at de ikke er anerkjent, og at de trolig aldri vil bli det. Er det en paraply å ville samle seg under? Hei, ingen liker meg og ingen liker deg og alle vet at vi bare snakker svada, skal vi slå oss sammen? Mhjo, det kan bli en lærerik dag på en mindre lærerik messe.
Når jeg kommer hjem kommer jeg til å angre på å ha betalt 150 penger for sånt tull...
17 november 2005
ordlek
Semandetja.
Linken i tittelen fører til en side med helt meningsløse men nettopp derfor spesielt morsomme programmer for lek med ord. Anagrammer, fokortelser, spoonerismer etc etc. Dessverre bare på engelsk, men ikke desto mindre fascinerende.
Så nå gjelder det bare å utdanne seg til datamann og få lignende ting på min norske side, om det norske språket.
Det kan ta noen år.
Linken i tittelen fører til en side med helt meningsløse men nettopp derfor spesielt morsomme programmer for lek med ord. Anagrammer, fokortelser, spoonerismer etc etc. Dessverre bare på engelsk, men ikke desto mindre fascinerende.
Så nå gjelder det bare å utdanne seg til datamann og få lignende ting på min norske side, om det norske språket.
Det kan ta noen år.
10 november 2005
Jeg er så sliten
Det er de man sier, det er det som er tingen har jeg skjønt. Å, jeg har så mye å gjøre, jeg er så utslitt, jeg har brukt alle mine krefter og har ikke flere igjen. Har ikke tid til dette, har ikke krefter til dette, har ikke noenting og det er en fæl verden som falankserer mot meg... Jeg er så sliten...
Det rare er at de som snakker på denne måten, hisser seg så opp og blir så gira av alt snakket om slitenhet at de A) ikke virker slitne i det hele tatt B) bruker så mye krefter på å klage at de etterpå bare blir enda mer slitne. Eller: det er ikke rart de synes de er slitne om de roper ut hele tiden at de er så slitne at de ikke lenger kan rope.
Man blir sliten av å høre på dem...
Det rare er at de som snakker på denne måten, hisser seg så opp og blir så gira av alt snakket om slitenhet at de A) ikke virker slitne i det hele tatt B) bruker så mye krefter på å klage at de etterpå bare blir enda mer slitne. Eller: det er ikke rart de synes de er slitne om de roper ut hele tiden at de er så slitne at de ikke lenger kan rope.
Man blir sliten av å høre på dem...
08 november 2005
trangen til å se etter banenbussentrikkentoget
Hvorfor stirrer alle på t-banen idet den ruller inn å stasjonen? Hvorfor ser alle mot den ankommende banen før de tar opp posen eller bagen sin? Jeg mener, alle hører jo at den kommer, og alle hadde uansett sett den om de hadde sett rett fram, og ingenting forandrer seg om man vrir hodet mot venstre.
Neste gang, tenkte jeg forrige gang, skal jeg se til høyre og møte blikket til hele perrongen. Neste gang, det vil si denne gang, så jeg rett fram, rett fram, banen kom dundrende og jeg resignerte mot venstre. Fulgte banen inn med øynene som om den var en farlig tiger man måtte stirre i sjakk.
Neste gang, sier jeg nå, skal jeg bare se rett fram, uansett hvor sinnsforvirret jeg da virker, hvor uimottagelig for sanseinntrykk, hvor psykologisk avstumpet eller pervertert. SKal ikke late som om jeg sender vktige smser engang, eller leser dype tanker langt nedi en bok. SKal bare ikke bry meg om å se banen inn siden jeg, i motsetning til ale andre, er fullt klar over at den kommer og hvor den stopper.
Håper bare ikke sjåføren blir iritert over manglende høflighet.
Neste gang, tenkte jeg forrige gang, skal jeg se til høyre og møte blikket til hele perrongen. Neste gang, det vil si denne gang, så jeg rett fram, rett fram, banen kom dundrende og jeg resignerte mot venstre. Fulgte banen inn med øynene som om den var en farlig tiger man måtte stirre i sjakk.
Neste gang, sier jeg nå, skal jeg bare se rett fram, uansett hvor sinnsforvirret jeg da virker, hvor uimottagelig for sanseinntrykk, hvor psykologisk avstumpet eller pervertert. SKal ikke late som om jeg sender vktige smser engang, eller leser dype tanker langt nedi en bok. SKal bare ikke bry meg om å se banen inn siden jeg, i motsetning til ale andre, er fullt klar over at den kommer og hvor den stopper.
Håper bare ikke sjåføren blir iritert over manglende høflighet.
07 november 2005
Mitt beste snøminne
Det beste med snø var alltid de uhyggelige gledene man fikk når man hørte om fæle ting. Eller, bedre sagt, når man fikk høre at snøen egentlig var kjempefarlig og egentlig burde skys som pesten.
Mitt beste minne er en gang hjemme i foreldrehagen, jeg er kanskje fem år, kanskje åtte, det er litt ullent akkurat når det var, jeg har akkurat smakt snø, jeg kjenner fremdeles det halvt sandete halvt ryggradfrysende kle stoffet fra votten mot tennene,jeg må ha vært barnehagealder, snøen har akurat smeltet ned gjennom halsen min, tung, våt snø, det er enten om høsten eller våren, gammel snø, det er om våren, snø fra november som endelig har smeltet fram igjen, med et lite lag nysnø på toppen, jeg har grav med votten og smakt den luftige, hvite snøen smelte sammen med etpar sandkorn og rester av snø fra i fjor, det lesker på helt andre og kanskje bedre måter enn saften farmor alltid gir oss, jeg skal til å smake igjen da jeg hører Tommy, jo, barnehagealder, nabo-Tommy med de store øra, som flyttet i første klasse, Tommy, ikke øra, rope ut bak meg, han kan ikke si R ennå: Øj, det el falig å spise snø du kan få malk i magen.
Ah, gleden ved å uanfektet spise videre på ren trass...
Mitt beste minne er en gang hjemme i foreldrehagen, jeg er kanskje fem år, kanskje åtte, det er litt ullent akkurat når det var, jeg har akkurat smakt snø, jeg kjenner fremdeles det halvt sandete halvt ryggradfrysende kle stoffet fra votten mot tennene,jeg må ha vært barnehagealder, snøen har akurat smeltet ned gjennom halsen min, tung, våt snø, det er enten om høsten eller våren, gammel snø, det er om våren, snø fra november som endelig har smeltet fram igjen, med et lite lag nysnø på toppen, jeg har grav med votten og smakt den luftige, hvite snøen smelte sammen med etpar sandkorn og rester av snø fra i fjor, det lesker på helt andre og kanskje bedre måter enn saften farmor alltid gir oss, jeg skal til å smake igjen da jeg hører Tommy, jo, barnehagealder, nabo-Tommy med de store øra, som flyttet i første klasse, Tommy, ikke øra, rope ut bak meg, han kan ikke si R ennå: Øj, det el falig å spise snø du kan få malk i magen.
Ah, gleden ved å uanfektet spise videre på ren trass...
Abonner på:
Innlegg (Atom)